©brittarnhild

“Det vokste akeleier vilt i mormors hage. Jeg husker særlig den vanlige blå som hadde forvillet seg til det tørre, sandholdig området rundt postkassene. Det tok lang tid før jeg fikk akeleier i min egen hage. Nesten litt rart siden blå blomster alltid har vært mine favoritter, og akeleien er ofte blå. Antagelig har de ikke vært lette å få tak i på hagesentrene. Litt gammeldags kanskje? På Moltemyra hadde vi en nabo som hadde akeleier ni hagen, eller akkeleier som hun sa. Jeg kan egentlig ikke selve blomstene fra hagen hennes, men jeg husker jeg syntes det lød så nydelig når hun sa akkeleiene mine blomstrer så fint i år. “

Teksten over er starten på ei vakker, innbundet notatbok jeg begynte å skrive i 2012, nettopp om akeleien.

Jeg malte en akvarell som er limt på forsiden, kopierte teksten fra den første sida, og fortsetter å skrive om den vakre blomsten. Akeleie, eller Columbine som den heter på engelsk.

Vet du for eksempel:

• the columbines were said to resemble the wings of doves
• they are among the flowers occurring most frequently in religious paintings and manuscrips
• sorrow and grief is often connected to the columbines
• Virgin Mary, having seen her son crucified, was believed to share the sorrows of all women, and in this sense the mournful Columbine became one of her particular symbols
• the sumptuous lapis lazuli blue of the columbines was a pigment brought along the silk routes from Centra Asia

Jeg har hentet denne informasjonen fra “Flowers of the Renaissance” av Cecilia Fisher, ei fantastisk bok som jeg kjøpte på Victoria and Albert Museum i London i mai 2012.

I mai 2015 skriver jeg i Akeleieboka mi:

I boka Den fantastiske blomsten, av Marie og Bjørn Hansson leser jeg: For eksempel var det gamle tyske navnet for akeleie Handshuh der Frigga, Frøyas hansker – senere omdøpt til Unsere Lieben Frau Handshuh, vår elskede frues hansker.

Akeleiehagen (hagen vår) bugner av akeleier akkurat nå. Det har du sett hvis du følger historiene jeg legger ut på Facebook hver dag. Et vell av fargenyanser, fra hvite til nesten helt svarte. Jeg hadde en gang en gul også, men den har forsvunnet. Kanskje dukker den opp en dag.