©brittarnhild

Gjett om vi var spent da vi kom opp på rådyrhaugen i dag da. Vi har ventet og ventet og ventet på at det lokale byggevarefirmaet skulle sette opp reisverket til gjestehytta (spørs om den ikke får navnet ungdomshytta etter hvert) og dette var det som møtte oss. Nå visste vi det jo allerede. Ingrid, Marius og guttene var her ute for noen uker siden, og sendte oss bilder, men det er noe eget å se det med egne øyne.

Vi er allerede ei god uke inn i februar, det iskalde været fortsetter, på tirsdag skal vi på opera i det nye kulturhuset i Kristiansund og hva passet vel bedre da en et par netter på hytta på veien dit.

Heldigvis ikke så kaldt her ute som hjemme. Det var faktisk et par varmegrader da vi kom, men frost i jorda så det er ingen ting som skjer i hyttehagen enda.

Det er søndag og dermed ingen cafeer åpne på veien ut. Det er ikke helt sant forresten, det er en åpen veikro oppe på Hemnkjølen, men det var litt for tidlig å stoppe der, så vi bare kjørte i ett helt ut. Spiste litt lite før vi drog, så jeg ble etter hvert ganske sulten (lavt blodsukker). Men det var mye som skulle gjøres før det ble mat. Ovnen hentes fram og slås på, fyr i peisen, se ferdig OL skiskyting på TVn, hente vann i frossen brønn…….og jeg ble mer og mer sulten. Leita gjennom kjøkkenskapet uten å finne noe annet enn mel, salt, sukker, kakao og så videre. Så kom vannet og mens det kokte, og Terje gikk ned til bilen for å hente maten, leita jeg gjennom matskapet en gang til. Og jammen fant jeg ei gammel plate kokesjokolade, og var berget!

Nå er maten på plass, varmen brer seg i hytta, vi har drukket te og spist rosinbrød med geitost, Terje er ute og jobber med veden, og jeg nyter stillhet og utsikt og fugler på fuglebrettet. Så langt har vi hatt besøk av spettmeis, dompap og kjøttmeis.