©brittarnhild

Dette var altså det vi våknet til i dag, den 4.mai. Våren har kommet langt i hagen, så jeg var ikke akkurat forberedt på dette, men uvanlig er det vel ikke. Og perfekt for en innedag.

Det er så mye som skjer hele tiden, så jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde god tid i atelieret. Det er så mye jeg har lyst til å holde på med her oppe (sitter i atelieret og skriver dette), så det var litt sånn valgets kval. Som endte med at jeg først skrev en refleksjon/andakt som skal bli med til strikkeretreatet i Småland. Det er jo bare litt over tre uker til vi kjører sørover, og mye som skjer før den tid med både Kristi Himmelfartsdag, diverse bursdager, 17.mai og pinse, så det var godt å få reflektert litt rundt mine oppgaver på retreatet.

Etterpå tok jeg fram ærfuglene mine igjen, dette prosjektet som er knyttet til Knit for Wildlife som jeg har skrevet om tidligere (se hashtag på slutten av innlegget)

Jeg har landet på garn og farger, og har lagt opp til første rute i et lite teppe jeg håper å strikke, med ea, e-kaill, blomster fra Lovund, ærfuglhus og bølger…….hvis det blir som jeg har planlagt. Det gjenstår enda å se da 🙂

Sola kom etterhvert og smeltet all snøen, og skapte sommer i drivhuset, så etter middag hadde jeg en times tid der ute. Beste stedet å være. Dagens “bukett” ble scilla som flyter i ei søt skål jeg fikk til bursdagen min.

___________________________________________________

Dagens bok:

Går det an å si at man ikke kan å lese dikt? Jeg har lest hele livet, hele tiden, jeg har Nordisk grunnfag fra en gang i forrige århundre, jeg har flere tusen bøker og kjøper stadig nye, jeg var en gang medlem av Bokklubbens Lyrikklubb og har en hyllemeter sånn omtrent med diktbøker. Men jeg kan altså ikke å lese dikt…….

Det har jeg tenkt å gjøre noe med. Så nå har jeg tatt fram Triumf att finnas til, en samling av Edith Södergrans dikt, som jeg kjøpte da den kom ut i 1982, og leste halve forordet før boka gjemte seg bort i bokhylla.

Nå er boka gravd fram, og jeg skal ta meg tid, god tid, til å lese, virkelig lese, ett dikt hver dag.

Jag såg ett träd:
Jag såg ett träd som var större än alla andra
och hängde fullt av oåtkomliga kottar:
jag såg en stor kyrka med öppna dörrar
och alla som kommo ut voro bleka och starka
och färdiga att dö;
jag såg en kvinna som leende och sminkad
kastade tärning om sin lycka
och såg at ho förlorade.

En krets var dragen kring dessa ting
den ingen överträder

Edith Södergran