©brittarnhild

Sommeren 1972 var jeg 14 år. Året før hadde far kjøpt campingvogn og han hadde spart opp litt ferie, så da sommeren kom stappet han kone og fire unger inn i sin gamle Volvo Amazon, koblet på campingvogna og kjørte sørover med Italia som må. Ei uke i bilen på vei sørover, to uker i Italia, ei uke på vei nordover igjen. Det ble en drømmeferie.

Jeg hadde skoleåret før denne reisen jobbet iherdig med herbariet mitt, men ville gjerne ha flere planter i samlingen, så da vi kom til Tyskland og jeg oppdaget de vakre tusenfrydene som vokste i plena på en av campingplassene vi besøkte, ble jeg i fyr og flamme. Denne planten hadde jeg ikke fra før. Den ble plukket, lagt i press…….og om den havnet i herbariet da vi kom hjem husker jeg ikke.

Jeg ble minnet om dette da jeg gikk morgenturen min i dag tidlig og fant tusenfryd i plena her ved Gamla Hjälmseryd prestegård.

Jeg har faktisk med meg ei blomsterpresse på denne turen (bruker den i undervisningen), og kom på nå i kveld at jeg ville ta en tur ut for å plukke noen tusenfryd og presse dem. Det jeg ikke tok med i beregningen var at blomstene har lukket seg for kvelden, så pressingen får vente til i morgen.

Jeg har fortsatt mitt gamle herbarium, og jeg har Terje sitt. Og se hva jeg fant i gavebutikken på Vandalorum i går!” Linnés Herbarium. Växtarkens folda historia”. av Lena Granefelt og Sverker Sörlin.

Jeg har bare såvidt rukket å bla i den enda, og du verden, her har jeg mange timers leseglede og titteglede foran meg.