©brittarnhild

Et slags “etter-bilde” kanskje. Jeg har fått fjernet flere kurver med skvallerkål, men som du ser er det fortsatt en god del igjen. Det ble rett og slett for kaldt og vått å holde på, med haglbyger, snøbyger og sol om hverandre.

Jeg trakk inn i varmen, men Terje og Marius derimot kledde seg godt og har holdt på ute i timesvis.

Allerede før frokost fikk Terje en telefon fra Glomstad Bygg her på Aure om at dør og vinduer var på vei, om en halvtime ville de bli lastet av nede ved parkeringsplassen vår. Marius måtte vekkes, vi spiste i full fart og “gutta” måtte avsted. De fikk en tøff jobb med oppbæringen, særlig med døra, som veide rundt 70 kilo.

Men de klarte det, ei dør og fire vinduer er oppe og to av vinduene er allerede satt inn.

____________________________________________

Hver forsommer i snart 50 år, så må den bare fram, Kastanjealeen av Dea Trier Mørch. Om Mahlte og Martin og Maja som tilbringer en hel sommer hos sin fargerike, eksentriske mormor i den gamle bindingsverksgården på den danske landsbygda. Morfar er der også, og mor, og tanter og fettere. Men det er først og fremst Maja og mormor vi får høre om. Ikke bare gjennom sommeren forresten. Maja kommer tilbake på høsten etter å ha startet på skole i København, men bokstavene stokker seg sånn for henne så hun må vente et helt år før hun får prøve seg i første klasse igjen. En hel høst og vinter og vår hos mormor, Maja kan ikke tenke seg noe bedre.
Lenge var Maja den jeg identifiserte meg med. Drømte den lille jenta som var meg inn i den danske jenta. Nå er det mormor som har blitt mitt forbilde.