©brittarnhild

 

Huttemegtu, det har virkelig vært noen iskalde dager. I går var det såvidt nede i minus 20, og det er kaldt her! Umulig å få gått 10.000 skritt på sånne dager, så i går klarte jeg det ikke, men i forhold til målet jeg har satt meg for 2026 er det et gjennomsnitt på 10.000 skritt som gjelder, og der er jeg godt innafor. I dag har temperaturen steget, så nå er det “bare” rundt 8 minus, og dermed ble det en 5kms tur i nærområdet.

Det må være hardt for småfuglene i denne kulda. Da jeg satt i godstolen og leste etter frokost i dag syntes jeg så tydelig at så nå lite grått noe som beveget seg inne i barlinden. Jeg ble sittende med brillene på nesa og kikkerten i fanget, ikke helt tilstede i boka jeg leste. Lurte på om det kunne være en gjerdesmett, men plutselig kom den hoppende ned på bakken og begynte å forsyne seg av frø de andre fuglene har rotet ned fra automatene. Se, en trekryper! Og den holdt seg i ro lenge nok til at jeg fikk tatt flere bilder. Litt lang avstand, og gjennom stuevindu, men det er da ikke vanskelig å se hvilken fugl det er 🙂

Ellers lar jeg det gå litt sport i å “redesigne” mat om dagen, altså bruke restemat på en god måte. Det er nesten ikke noe mat i det hele tatt som går til spille her i vårt kjøkken, vi er dyktige på rester, men nå etter all julematen er det gjerne noen ekstra utfordringer med å få spist opp alt. Og dessuten reiser vi til Tenerife på søndag, så det haster litt.

I går ble det vår tradisjonelle slutt på jula-pasta. Rett og slett spaghetti med restene av silda jeg lager før jul. Sild, løk og en sursøt saus, ei oppskrift jeg noterte ned for mange, mange år siden fra NRK, tror det var mens Toppen Beck hadde sin serie Herskapelig, og silda er notert i kokeboka mi som Sild fra Svennes gård. Jeg elsker den julesilda, og den spesielle pastaen blir også kjempegod. Det blir liksom ingen slutt på jula her i huset før vi har laget den. Kanskje jeg rett og slett skal gi den navnet “juleslutt-pasta”

I dag var det hodekålen sin tur, rester etter nyttårsaftenen sin waldorfsalat. I fryseren fant jeg fire små kjøttkaker og litt tyttebær, i matboden er det poteter, både kjøpte og fra egen hage, og i grønnsaksskuffen i kjøleskapet var det foruten litt hodekål, også en halv bundt litt vassen stangselleri. Kålstuing med stangselleri, må da være noe, tenkte jeg. Og det var det. Terje liker all mat jeg lager han, men i dag skrøt han jammen litt ekstra, for dette var godt.

Ja til restemat og tradisjonsmat!

Jada, juletreet ble høstet i går, så dette bildet er nesten litt juks, det er ikke tatt i dag men for to dager siden. Jeg har lest så mye i det siste, og jeg tenker liksom at jeg kan nevne ei bok her hver dag, ei jeg akkurat har lest ut, eller vil si noe ekstra om, og i dag er det altså Skjebneanekdoter av Karen Blixen. Babettes gjestebud er en av anekdotene i boka, og her er flere andre. Om mennesker som møter skjebnen på godt og ondt i ulike sammenhenger. Det må vel sies at Blixens stil her minner mye om eventyr, her skjer mye fantastisk, men med det som bakteppe er de en fryd å lese.

Om dagens pulsvarmere har jeg skrevet på Instagram:

Vi rydda vekk jula i går, på 13de dag jul. Og dermed ble det naturlig å rydde vekk pulsvarmere med julemotiv også.

Jeg får stadig spørsmål om mønster på pulsvarmerne mine. Nå er ikke jeg noen mønsterskriver, men disse er strikket på pinne 2 1/2, 56 masker, glattstrikk med rullekant i begge ender. Og denne kanten kommer helt av seg selv når jeg ikke strikker vrangbord. Så har jeg brodert på kristtorn med maskesting. Diagrammet til broderingen finner du på bilde under.