©brittarnhild

Supermåne i kveld, og på tross av kulden måtte jeg ut en tur, både for å se på månen og for å “samle skritt”. Dette bildet er tatt fra hagen vår.

USA har gått til angrep på Venezuela? Hva i all verden er det som skjer. Denne mannen som ønsker seg Nobels Fredspris over alt annet, han rekker da ikke stort mer som president enn å befatte seg med å skape uro i en eller annen form. Heldigvis kom det andre nyheter i Dagsrevyen også. Et langt innslag med den 97 år gamle kunstneren Irma Salo Jæger som er aktuell både som en av utsmykkerne til den nye “høyblokka” og som utstiller på Kunstsilo Kristiansand. 97 år ble hun i desember, og der vandret hun rundt blant sine kjempestore, fargerike verk med glimt i øyet som en ungfole. Dette innslaget var etterfylt av et om “folkets nyttårstale” holdt av tidligere rusmisbrukere. Dobbelt glede. Dobbel dose håp.

Ja, det er håp for verden! Det må være håp for verden! Uten håp kan vi ikke leve.

Men dagen startet mye tidligere. Vi tok en impulstur til byen i formiddag. Hadde ingen andre planer og Terje fyller 70 år i morgen så jeg inviterte til formiddagskaffe på Snurr i det gamle Svaneapoteket på Torvet. Vi var heldige og fikk “det beste” bordet, de to “snurrene” vi kjøpte smakte aldeles nydelig, cappuccinoen var god og mannen på andre siden av bordet er han jeg har delt livet med siden jeg var 20 og han 22. Mørketida og vinteren kan være tung synes jeg, både fysisk og psykisk. Men nå har sola snudd og mens jeg satt der, tvers ovenfor Terje, kjente jeg med en en glede over livet og hverdagen som jeg ikke har kjent på lenge. Ikke våryr, for det er fortsatt full vinter, men jeg kan jo kalle det solsnu-yr, eller lys-yr. En god følelse som jeg har hatt med meg gjennom hele dagen. Ikke en gang Donald Trump klarte å ødelegge den.

Nyheten om angrepet på Venezuela var kjent for oss allerede da, og vi snakket om det og alt det andre som skjer i verden akkurat nå. Hvilken dyster start på et nytt år! Hvordan blir verden og livet framover? Hva med våde barn, barnebarn og framtidige generasjoner? Vi kommer ingen vei med å grave oss ned i bekymringer. Det aller beste vi kan gjøre både for oss selv og for flokken vår er å skape gode stunder, ta vare på gledene, bry oss om hverandre. La 2026 bli et år hvor vi skaper glede og håp, skaper gode stunder!

____________________________________________________________________________________________

Sakset fra @brittarnhildskreativeverden

Det var en gang en liten pop-up butikk i Gamla Stan i Stockholm som solgte håndspunnet, håndfarget garn av ull og silke. Jeg kom dit på siste åpningsdag, alt var satt ned til halv pris og jeg kunne ikke motstå fristelsen, litt av garnet måtte bli med meg hjem til Norge. Vel hjemme strikket jeg en topp (se bilde 4) og enda var det nok til et par pulsvarmere, i enkelt flettemønster.

I dag er det minus 12 grader ute, og ull og silke på håndleddene varmer godt.

Julekrybben fikk jeg til jul, den er afrikansk, laget av bananblader og går inn i kategorien “mine vakreste”. Jeg er forresten i gang med å telle julekrybbene mine, det manntallet kan du følge på @et_liv_med_julekrybber

Dagens bok fra @brittarnhilds_bokhylle:

Hva er det egentlig som skjer i naturen? Hvordan forandrer den seg? Hvordan har den forendret seg de siste 100 år, de siste 200, 300, 1000, 100.000 år. Hva gjør endringsblindheten med oss?

Med utgangspunkt i fuglene, og med en dyp kjærlighet til naturen, tar Dag. O. Hessen oss med på en reise i fugleperspektiv. Hessen er kunnskapsrik og skriver lettforstpelig. En viktig bok.