@brittarnhild

Nå er det ikke mange dagene til Typepad stenger ned og sletter alt de har hatt lagret. Jeg begynte å blogge på Typepad i mai 2005, har mange ulike blogger og titusener av innlegg der. Først og fremst på den engelske bloggen min, Britt-Arnhild´s House in the Woods, men også på de ulike norske temabloggene. Det vil jo være synd å bare miste alt og jeg har de siste ukene, helt siden jeg fikk vite om nedstengningen, vært litt bekymret for om jeg rett og slett ville miste alt jeg har skrevet. Typepad har gitt sine medlemmer en beskrivelse på hvordan vi kunne lagre innholdet vårt, jeg prøvde såvidt en kveld før vi reiste til Sverige for et par uker siden, men fikk det ikke riktig til. Så kom vi hjem i går kveld, og i formiddag kom svigersønn Marius på besøk for å hjelpe sin svigermor. Og under over alle under, det gikk som en “lek”…….i alle fall nesten. Nå er ALT jeg har skrevet lagret på mac´en min som HTML, jeg kopierte akkurat et innlegg og la det over hit. Det som på Typepad het HTML kalles Code her, og da jeg gjorde om fra Code til Visual kom innlegget fram akkurat som jeg ville ha det – det innlegget finner du under her 🙂 og jeg sitter her og er kjempestolt som klarer dette kunn med litt svigersønn-starthjelp.

Tilbake i mars en gang skrev jeg et innlegg her om teppet “fars flora”, og så har jeg ikke skrevet mer om det etter den gang. Nå er ikke det så rart kanskje, jeg har jo knapt blogget i det hele tatt etter da. Har ikke strikket så veldig mye heller, men med noen masker hver dag kommer jeg videre. Det er lett å kjenne at jeg står i stampe når hender og fingre sier nei etter bare litt strikking, enkelte dager orker de ikke strikke i det hele tatt. Men når jeg ser meg tilbake ser jeg jo at jeg faktisk får laget litt, og jeg har altså kommet et godt stykke på dette minneteppet til far, som var så glad i blomster.

Sist ut av de lappene jeg er ferdig med så langt er en liten bukett stemor.

En stemor, det nederste kronblader, sitter ved grøtfatet med sine to døtre, de to neste kronbladene, og hennes to stedøtre, de to øverste kronbladene. Midt i grøtfatet er en diger smørklatt – til moren/stemoren og hennes to ekte døtre. Det blir ingenting igjen til stedøtrene.

På samisk heter stemor gieddeviola

Det er veldig spennende å jobbe med dette teppet. En ting er strikkingen og broderingen. I tillegg tegner og maler jeg blomstene, og skriver både om dem, om strikkingen og om blomsterminner, i ei lita notatbok.