@brittarnhild

 

Så er det altså ingen tvil. De første høsttegnene er her. Ikke bare har trekkfuglene startet på den lange reisa sørover, bjørka har også begynt å få gule blader, blåbæra er ikke så søte lenger, tyttebæra er røde og i skråningen nedenfor hytta plukker vi kantareller.

Vi bor midt i naturen her på hytta, og dermed er det veldig mye lettere å komme seg ut på tur her enn hjemme. Nå er vi faktisk ganske flinke hjemme også vi, men det er uansett lettere her. Bare jeg skal på do må jeg jo på med utesko og gå en “tur” bort til utedoen bak hytta. Og skogen som omgir oss er en riktig eventyrskog som må utforskes både seint og tidlig. Under hetebølgen i juli var den forresten gull verdt. Mens vi holdt på å rinne bort av svette både inne i og utenfor hytta, kunne vi ta med oss ei lita kurv med termos og mat og  ha picnic under høye trær som ga god skygge.

Men det var en sånn ordentlig tur jeg skulle snakke om. En sånn tur som vi tok i dag. Ikke ned til sjøen, til havet, denne gang, som vi som oftes gjør. Nei, i dag vandret vi fra hytta og inn i dalen bak her, inn til dagens mål, Ormsetvatnet. Med kaffe og sjokolade i sekken.

Å sitte ved et vann. Med en kopp kaffe.En sjokoladebit eller to. Høre det myke plasket av en fisk som hopper, den karakteristiske lyden av rødstrupa inne skogen, eller flaggspetten. Slå vekk en mygg eller to. Kjenne lukten av trær og våt mose.

Da er jeg lykkelig.

Litt vemodig at de første høstfargene har begynt å vise seg. Men så får jeg tenkt meg om, kommer på hvor heldig jeg er som bor i et land med både vår, sommer, høst og vinter. Og tenk så vakker høsten er da! Så mye vi har å glede oss til.

Og innimellom finner jeg rare steiner. Som blunker til meg.