©brittarnhild

I dag har jeg vært på kirkegården og stelt grava til mor og far. De døde begge to i løpet av første halvår i fjor. En av mine brødre hadde bestilt gravstøtte til far på formiddagen den dagen mor døde på kvelden, så da var det bare å ringe opp igjen og be om at enda et navn ble føyd på steinen. Dermed var steinen på plass bare noen dager etter mors begravelse. Samme bror som bestilte steinen er geolog, han foreslo at steinen skulle være i Trondhjemitt, og det hadde ingen av oss noe imot, trondhjemmere som vi er hele gjengen.

I dag fjernet jeg gamle sommerblomster som var blitt ganske pjuskete, og satte ned tre potter med calluna/lyng i to ulike farger. Det var godt å stå der på kne og grave i jorda, fjerne det gamle, sette ned nytt. Godt å tenke på mor og far, alle gode minnene jeg har, savnet som alltid vil være der.

Jeg har egentlig liten erfaring med å stelle graver. Mor og far stelte gravene til mine besteforeldre, Terjes foreldre ligger begravet et helt annet sted i landet, så de får vi bare besøkt en sjelden gang. Nå er jeg den eneste i søskenflokken min som bor i Trondheim, så ansvaret for mors og fars grav er mitt. Et fint ansvar som jeg setter stor pris på. Og et ansvar jeg har liten erfaring med. Har mer enn nok erfaring med hage, så det er ikke det, men bare et sånt lite, rektangulært med som jeg gjerne vil skal fremstå pent og velstelt gjennom hele året selv om det går uker mellom jeg er på kirkegården, her må jeg prøve meg fram. Mens jeg satte ned callunaene i dag begynt jeg å tenke på våren. Tenk så fint det vil være å sette ned løker i høst, snøklokker, krokus, iris, påskeliljer, tulipaner……..jeg må begrense meg, jeg skjønner jo det. Men neste gang jeg besøker grava skal jeg ta med en pose løker, krokus kanskje. Så får de ligge i jorda sammen med mor og far gjennom vinteren, og gjøre det vakkert for dem til våren.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.