© Britt Arnhild

Det har vært mye vær i Trøndelag denne oktobermåneden har jeg forstått. Mens vi har nytt sol og varme sør i Italia har det både stormet og blåst og regnet, og det har vært godværsdager her hjemme. Det blir så fjernt når en selv sitter i solen, skjønt stormen Amy tok vi også innover oss med full styrke. Ikke at vi var i den selv, men to av våre barn med partnere og barn fikk sine fly kansellert og mistet verdifull tid i Italia. Så ble det heldigvis full klaff når de kom seg nedover da.

Men nå er det ikke det jeg skal skrive om i dette innlegget, i dag er det dagen i dag som er tema. En mild, vakker høstdag med sine brennende høstfarger, farger som bare oktober kan gi oss. Vi får venner fra USA på besøk i morgen og har hatt mye å gjøre av forberedelser inne, men jammen var det godt å komme seg ut og “hage” litt også. Rake kvister, rydde, kjøpe noen nye planter som kan stå ute nå, rusle rundt å nyte fargene, planlegge hvor løker skal etter ned. De skulle vel vært i jorda allerede men mange skal stå i ei plantekasse hvor jeg har georginene mine, og de er slett ikke ferdig med å blomstre enda. Ikke er det meldt nattefrost med det første heller, så jeg venter lengst mulig med å ta opp dahliaknollene.

Inne i drivhuset er det fuktig, så jeg åpner døra under morgenhagevandringen min og lukker den igjen når mørket faller på. I går plukket jeg forresten fem store, røde tomater, en paprika, tre chili og en håndfull rosmarin, og flere tomater kan det bli om været holder seg. Oxalisene ser ut til å stortrives, fuksiaene pjusker litt og skal få flytte inn i kjelleren snart, laurbærene er blanke og fine, agapanthusen er i gang med sin andre blomstring, og hadde jeg bare hatt tid skulle jeg drukket te der ute i formiddag. Kanskje blir det tid til det i morgen.

Vi har forresten storhandlet fuglemat i dag, solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. Det holder nok ikke gjennom hele vinteren, men fram til jul kanskje, før vi må fylle ladene på nytt. Foringsautomatene er fylt opp, og fuglene brukte ikke lange tida på å oppdage at vinterfôringa er i gang. Skjærene var først ute, så kom gråspurv, pilfink, kjøttmeis og blåmeis, og ikke lenge etterpå var både spettmeis og ekorn på plass. Jeg har stor glede av fugletitting gjennom vinterhalvåret og kommer helt sikkert til å skrive om det her både en og mange ganger.

Og så var det dagens illustrasjonsbilde da. På en grottevandring i Italia, før vi gikk inn i selve grotta, oppdaget jeg et nåletre med verdens vakreste kongler. Treet stor i en skråning, var vanskelig å nå, og typisk nok var alle greinene jeg kunne rukket fram til, ribbet for kongler. Men Terje har lengre armer enn meg og er mer spenstig, han strakk seg så langt han klarte og nesten enda litt til, og plukket to kongler. Lykke! I går la jeg dem til pynt i drivhuset (jeg har en instagramkonto hvor jeg hver dag legger ut et bilde fra drivhuset, så det å stasje litt der er en koselig hobby), men tenk, da jeg kom inn der etter lunsj i dag var den ene kongla borte. Jeg lette høyt og lavt, men nei, ingen kongle å se. Jeg mistenker at sjura (skjæra) er synderen. Heldigvis lot den en være igjen, og den har nå fått flyttet inn i vinduskarmen på kjøkkenet.