©

Det er mye jeg skal ha plass til i koffert og ryggsekk når jeg drar på ferie. Klær og toalettsaker er en ting, men så er det alt det andre da, bøker, skrivesaker, tegnesaker, malesaker, strikketøy, nål og tråd og stoffer…….og så dagbøker! Ei lita ei som ligger i håndveska hele tiden, den vanlige dagboka (som for tiden er en sketchbok som tar ganske stor plass), reisedagboka, ei egen maledagbok, du vet sånn mal/tegn ett bilde pr dag. Så finner jeg vakre notatbøker underveis som jeg bare MÅ kjøpe, og så er det alltids noen til som finner jeg finner veien ned i kofferten. Ja, og så MacBook`en da, den er selvskreven.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra flere uker i Italia. Mac`en døde underveis, flere nye håndlagede dagbøker/notatbøker er innkjøpt, i reisedagboka har jeg skrevet…….vel, sånn ingen ting omtrent, i den vanlige dagboka har jeg skrevet 3 sider såvidt jeg husker, og så malt og tegnet litt da, og i den lille som ligger i håndveska har et av barnebarna tegnet på et par sider mens vi satt på en restaurant og ventet på maten og jada, jeg har skrevet litt jeg også, sånn stikkord du vet når vi satte oss ned med en cappuccino.

Men skikkelig dagbokskriving. Nei, absolutt ikke. Og jeg som hadde så store planer før vi reiste!

Jeg har forresten vært ganske flink til å legge ut små travel tales på Substack, helt til Mac`en min sovnet stille inn ei natt, mon tro om den ble lei av å høre på kirkeklokkene rett utenfor soveromsvinduet vårt, og nektet å la seg oppvekke. Det hjalp verken med rosenkransbønner eller formaninger. Den var og ble, er og blir, død.

Vi kom hjem i natt, og noe av det første jeg gjorde etter frokost i dag var å ta bussen til byen, med den døde Mac´en i sekken, for å oppsøke Eplehuset. Resultat: jeg er en MacBook Air rikere og 15,000 kr fattigere. Og så sannelig tror jeg jeg har fått et snev av skrivekløe midt oppe i dette.

Vet ikke helt enda hvor denne skrivekløen tar meg, men bildene her er i alle fall fra Via Appia Antica, en over 2000 år gammel vei sør for Roma, hvor både Paulus og Hellige Birgitta og Terje og jeg har vandret. Veien går forresten tvers gjennom huset til våre venner Brit og Hans, hvor vi har bodd disse ukene, men bildene her er fra et område et stykke lenger sør.