©brittarnhild

Som lita jente var jeg rett som det var på bytur med bestemor Ragna Josefine. Jeg med rød kåpe og hvit sløyfe i håret for å holde de viltre krøllene på plass. Bestemor med blå kåpe, blå og hvit hatt. Hun holdt alltid et godt tak i hånda mi, hun var lita og som regel ble det til at vi gikk arm i arm, og over den andre armen hadde hun sin brune, innholdsrike håndveske. Jeg husker ikke hvilke butikker vi besøkte, men mens vi vandret rundt pratet vi ofte om blomster, og kaffe og kremkake på Norrøna hørte alltid med.

Bestemor elsket blomster, @mine bestemorblomsterminner er fra hagen på Nidarvoll skole (der det nå ligger ei rundkjøring), og da jeg ble litt eldre og bestemor og bestefar flyttet inn i pensjonistbolig på Heimdal, er det bestemors utrolige steinbed som er festet på netthinna.

I dag har jeg vært på bytur med Vida snart 6 år. Vi har gått hånd i hånd, vi har besøkt den fantastiske scillablomstringen på kirkegården ved Nidarosdomen, vi har vært på kafé og vi har handlet blomster. Vakre blomster i Vidas favorittfarge.

Da vi kom hjem var Vida lenge alene i drivhuset. Vi sådde solsikker og blomkarse her i går, i dag er jeg sikker på at hun drømte seg helt bort mellom blomster, insekter, frøposer og drueranker. Bestemor hadde aldri drivhus. Om hun hadde hatt det vet jeg at jeg kunne ha flyttet rett inn, i lukten av våt jord og lyden av summende bier.