Den var lang dørstokkmila i dag tidlig, fristelsen til å være hjemme med bøker og skriving var stor. Heldigvis hadde vi sett Monsen og Nasjonalparkene på NRK i går kveld, og det ga meg den lysten jeg trengte til å komme meg ut. Terje skulle ut på ski, jeg foreslo at jeg kunne gå opp til Rønningen og så kunne vi møtes der til varm sjokolade med krem og Rønningens helt spesielle kanelsnurrer med melis. Og jeg angret ikke et eneste øyeblikk.

Vi var tidlig ute, jeg var en av de første som parkerte på parkeringsplassen, og hadde marka helt for meg selv da jeg gikk opp til hytta. Spor av hare, rådyr og elg, grankorsnebb rundt i grantoppene, massevis av meiser og ei sol som etter hvert kom seg et godt stykke opp på himmelen.

Jeg langet ut i bakkene og var svett og god da jeg kom opp til hytta. Du verden, dette gjorde godt for kropp og sjel…….

…….og krefter og livsglede var klare til å ta imot 4 generasjoner storfamilie på middag, hjemmelaget fiskesuppe og nybakte rundstykker.