Da jeg ryddet kjøkkenet i dag tidlig og kikket ut var det plutselig to ekorn der ute på støyskjermen. Jeg var rask til å hente kameraet og fikk tatt noen bilder gjennom et litt skittent kjøkkenvindu. Ingen bilder av begge to samtidig, de var altfor travelt opptatt med å erte hverandre til at jeg klarte det. Men noen ganger stod de i ro et sekund eller to, og jeg var rask på avtrekkeren.

Helt siden vi flyttet inn for snart 24 år siden, har det vært ekorn i hagen. Noen år har de vært veldig aktive, andre år har det vært litt mer stille. Et par år var det veldig stor aktivitet. Da bygde de rede opp under mønet på en bod som står ute i hagen. Der fikk de unger, det første året ett kull, neste året to kull. Kan tro det var morsomt med de søte små ekornungene som løp rundt oss i hagen, og ikke hadde lært å være redd for mennesker.

Jeg var stadig ute med kameratet mitt, og ekornmammaen, som skjønte hvor flink jeg var til å fotografere, ga meg oppdraget å lage en blogg om henne og familien hennes. Dermed ble bloggen “Familien Frø-Nøtt” til. Hvis du trykker på lenken kommer du rett til den gamle bloggen, og da er det greit å vite at i bloggverdenen fungerer det sånn at det aller nyeste innlegget ligger på toppen. Om du vil følge historien fra start må du altså bla deg nedover, og siden Fru Frø-Nøtts blogg har mange innlegg må du også ble flere sider bakover, altså trykke på de bittesmås pilene som du finner nederst på hver side.

Fru Frø-Nøtt og familien hennes ble forresten landskjente de, du kunne lese om dem først  i Adresseavisen, og etter hvert i mange av de største avisene i landet. Ikke verst det 🙂

Jeg ble stående lenge å se på de to ekornene i morges, og kanskje, kanskje, hvis vi er heldige, blir det unger i år også. Jeg krysser fingrene.