Dagene er litt annerledes for oss for tiden. Jeg har begge foreldrene mine i live, far blir 92 i neste uke, mor blir 95 i neste måned. Mor klarer seg bra hjemme alene, med litt hjelp av barn, svigerbarn, barnebarn og hjemmesykepleie. Far har bodd tre år på sykehjem nå, på demensavdeling. Han har det bra der, men innimellom strever han med helsa, noe han gjør disse dager. Det betyr usikkerhet, hva skjer framover, vil far komme seg gjennom dette, er dette slutten?

Vi tar en dag om gangen, og etter et besøk først på sykehjemmet, så kaffe og lauper hjemme hos mor, er det godt med en rolig ettermiddag og kveld. Byens beste blomsterbutikk ligger rett ved fars sykehjem. I morgen er det morsdag, så i dag var vi innom der, Terje handlet tulipaner til meg, og jeg la på handelen med noen perleblomster. Så var det hjem til rolig ettermiddag. Jeg har sette på Monty Don, strikket, lest, kost meg med blomstene og slappet godt av. Litt seinere spiste vi tapas, Terje og jeg, og nå ser vi Monsen og  Nasjonalparkene.

Hva morgendagen bringer vet vi ikke, men akkurat nå tar vi en dag om gangen.