©brittarnhild

Gjennom hele barndommen ønsket jeg meg ei dokkestue. Fikk det aldri…….den gang. Kanskje er det derfor jeg nå har fire stykker, minst, hahaha. Ikke akkurat dukkestuer egentlig, skjønt den ene er et fysisk lite hus som står ute i hagen, fylt med hagemøbler gjennom hele vinteren, med leker om sommeren. En dag skal jeg pusse den opp innvending, kanskje allerede nå i sommer?

Men så er det de tre andre “dukkestuene” eller “lekestuene” da. Et blomsterverksted i kjelleren i et ledig soverom etter at ungene har flyttet hjemmefra. Et drivhus ute i hagen som jeg har enormt mye glede av. Og så “lekestua” jeg sitter i nå da, loftstua vår, som jeg liker å kalle atelieret mitt. “Jammen du maler vel ikke” utbrøt ei venninne da hun hørte meg kalle rommet atelieret mitt. Joda, jeg maler jeg, hver eneste dag, nesten. Og jeg gjør massevis av andre ting. Blant annet nålefilting på strikk, en teknikk jeg såvidt begynte å leke meg med i fjor, og som jeg har tatt et skritt videre de siste dagene.

Det er snart Maria budskapsdag, og jeg har lenge planlagt at jeg vil lage et par pulsvarmere med nålefilting til den dagen. De strikkede pulsvarmere ble ferdige for noen dager siden, og så har jeg gått og leita litt etter ide til nålefiltingen. Den ideen kom forleden kveld da jeg fant fram ei julekrybbe i brent leire som jeg kjøpte på Tenerife for et par år siden.

Krybba ble tatt med opp i atelieret og satt på arbeidsbordet. Jeg “overførte” den til ei flat tegning, forminsket den sånn at den skulle passe på en pulsvarmer, og lurte litt på hvordan jeg nå skulle våge å gå videre.

Hadde ikke lyst til å begynne å nålefilte direkte på pulsvarmerne, så dermed ble det en test på et strikket prøveunderlag.

Hm, hva er det egentlig Josef ligner på? Vibeke Løkkeberg? Ei løve? En sjimpanse?

Jeg tok flere bilder underveis, snappet ei venninne og fikk litt tilbakemeldinger. Terje måtte komme opp og se, og sakte, sakte begynte det å nærme seg noe.

Og her tror jeg det ferdige resultatet er. Har bare nålefiltet på den ene pulsvarmeren enda, vet ikke helt om den andre skal få samme motiv, eller kanskje et annet. Gjetere og sauer, stallen, de hellige tre konger? Tiden vil vise.

Så var det overskriften da. “Aldri for gammel, eller hva?” Nei, vi blir da aldri for gamle til å prøve noe nytt, lære noe nytt. Aldri for gammel til å leke. Så lenge helsa holder, og Deo Volente.