©brittarnhild

En voksende familie trenger mer plass. Det er ikke så ofte vi er sammen på hytta hele gjengen, men i påska er det fint å kunne samles, og nå er det rett og slett ikke plass til det på hytta lenger. Et frittstående anneks blir løsningen. Terje har tegnet, Terje har målt og fundert og planlagt og bestilt, det lokale byggevarefirmaet har satt opp reisverk og nå skal vi gjøre resten av jobben selv, hele familien i aksjon med Terje som arbeidsleder.

Denne helga er Øystein (sønn 2) med oss utover. Han og Terje har båret opp materialer til yttervegger og tak, og gjør her de siste målingene før vi kan starte selve snekringen i påska.Det er en bratt ulendt bakke fra parkeringsplassen og opp til hytta, så her trengs det sterke armer.

Jeg mangler de sterke armene, men kokk og oppvasker kan jeg fint være. Og aller helst gartner. Jeg hadde håpet på å bli møtt av et gult hav av blomstrende påskeliljer da vi kom i går ettermiddag, men den gang ei. Det har så absolutt begynt å skje ting i bedene, men blomstring må jeg nok vente litt på enda. Hadde med en papirpose med miniatyrpåskeliljer fra Mester Grønn utover, og de har jeg plantet ut i dag, noen i potter, andre rett i bedet, og da jeg fikk ryddet litt der ser jeg at påskeliljene er på vei, bare litt tregere enn jeg hadde sett for meg.

Noen blomster har forresten allerede såvidt kommet. Den sorte krukka som skimtes i bakgrunner overvintrer i ei bod bak hytta, og da Terje bar den ut i dag tidlig oppdaget jeg at irisene mine har kommet med knopper. Bladene var nesten fargeløse da de kom ut i lyset, de har stått nesten helt mørkt, men de har blitt grønnere og grønnere etter som timene har gått.

__________________________________________________________________________________________________________

Innimellom finner jeg da heldigvis tid både til strikking og lesing (og litt av hvert annet). Her er pulsvarmerne jeg holder på med for øyeblikket, inspirert av en bukett nyutsprungne gåsunger, eller kattlabber som vi sier i Trøndelag.

Og her er boka jeg leser, Det manglene lyset av Nino Haratishwili, den georgiske forfatteren som har skrevet Det åttende livet. Så langt virker det som om denne er like god som den første, så dette lover bra.