©brittarnhild

Så er det blitt kveld denne andre dagen og jeg er i leiligheten til Torodd og Kristin, slapper av og fordøyer alt jeg har rukket over i løpet av dagen. Det blir umulig å skrive om alt, så jeg “glemmer” Oslo Kunstforening i Oslos eldste hus, jeg sier ikke noe om at jeg vinket til både den norske og den belgiske kongen da de kjørte forbi og ingen ting om Deichman bibliotek eller Elling bokkafé. For ikke å snakke om Nasjonalbiblioteket og utstillingen “Med pennen på strupen”…….eller kanskje kommer det et bilde derfra til slutt.

Det jeg vil skrive om er to ting – formiddagskaffen og en ukjent perle jeg fant i ettermiddag.

Så la meg komme igang, med formiddags-, eller rettere sagt morgenkaffen, hos Halvorsens konditori. Her er hva jeg skrev på Facebook:

Halvorsens konditori, Oslos eldste konditori, er for livsnytere og dype samtaler. Her er ingen ungdommer skjult bak pc-skjermer, her er (flest) menn og kvinner på min alder, og jeg er slett ikke den eneste som kjøper søt, fristende marsipankake klokka 10 på formiddagen.

I den lille parken utenfor, Wessels Plass, er det busker med fantastiske gule, ganske store blomster. Jeg stoppet og tok bilder før jeg gikk inn på konditorier, spurte ei som jobba der om hun visste navnet, men det gjorde hun dessverre ikke. Har prøvd Artsorakelet uten å få et sikkert svar. Det kan være vårkornell, men blomstene likner liksom ikke helt.

Noen som vet?

Og Facebook ga svar. Takk Ragnhild som kunne fortelle at dette er blomstrende trollhassel.

Og så var det den skjulte hemmeligheten da.

Etter en kort hvil i leiligheten i ettermiddag stod Nasjonalbiblioteket for tur. Der har jeg aldri vært, ikke visste jeg hvor det ligger heller før jeg sjekket google maps i dag, men da fant jeg ut at jeg fint kan gå fra her jeg bor og til biblioteket. Valgte å følge Oscars gate, og det var jammen ikke noe dumt valg, for her var det masse fine hus å se på (og drømme om å bo i). Hadde ikke gått så veldig langt før jeg så dette skiltet (se bildet over) og ble nysgjerrig.

Jeg vippset 100 kr for en honnørbillet, og kunne gå rett inn i eventyret – TBS Gallery. TBS står for Tore Bjørn Skjølsvik, og i hagen, inne i huset, i bakgården og i den vakkert restaurerte stallen kunne jeg beundre over 200 kunstverk laget av den nå 87 år gamle kunstneren.

Inne i Stallen ble det vist to filmer om Skjølsvik, og jeg oppdaget fort at jeg har sett, og beundret, flere av skulpturene hans. Han har nemlig flere flotte verk som står rundt omkring i Kristiansund, en by vi gjerne besøker flere ganger hvert år. Neste gang vi skal dit kan jeg brife litt med min kunnskap, haha.

Hele stedet var så flott, så fint, så gjennomført, og tenk, i formiddag ante jeg ingen ting verken om villaen, hagen, bakgården, stallen eller kunstneren. Nå bærer jeg med meg bilder av mange av verkene hans på netthinnen. Besøket gjorde meg så glad, jeg danset nesten videre bortover Oscars gate 🙂

Det var nesten så jeg danset en times tid senere også, da jeg besøkte utstillingen “Med pennen på strupen” om satiretegninger, på Nasjonalbiblioteket. Jeg lo i alle fall høyt. Bildet under gir tekst til tegningen på bildet over:

__________________________________________________________________________________________________________

Og så litt om bøker helt til slutt. Jeg har liksom gitt meg selv lov til å kjøpe ei bok pr dag på denne “husmorferien”. I går kjøpte jeg “Min bokverden” av Kerstin Ekman, og har allerede lest masse av den. Så gårsdagen var grei, jeg holdt meg innafor kan man si.

I formiddag var jeg innom garnbutikken Fru Kvist. Der håpet jeg å finne “Et Strikkeliv 3” av Marianne Isager, en dansk strikkedesigner. Jeg følger Marianne på Facebook og har i det siste kost meg med å lese lange fortellinger om hennes liv. I et av innleggene skriver hun om sin nye bok, om Japan og sitt mangeårige kjennskap til japansk kunst og kultur, noe som har inspirert strikkemodellene i boka. Jada, Fru Kvist hadde boka, jeg kjøpte den og gikk ned til Deichman hvor jeg fant en ledig plass hvor jeg kunne sette meg ned og lese.

Så gikk jeg forbi Bislett Bok i ettermiddag, på vei ned til Oscars gate, og der lå jammen Hamnet av Maggie O´Farrell og vinket til meg. Ikke bare vinket forresten, den ropte ut at den var på Mammut-salget og derfor nesten ikke kosten noen ting. Jeg kunne jo ikke bare gå forbi da vel? Kort fortalt, Hamnet handler om Shakespeare og bakgrunnen for Hamlet, og er kjempeinteressant lesing.

Den siste fristelsen var jeg helt, totalt uforberedt på. I den lille bokhandelen på Nasjonalbiblioteket lå “Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner” av Anka Ryall. Jeg har lest Anka Ryall før, både “En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle”, og “Odyssevs i skjørt. Kvinners erobring av reiselitteraturen” og vet at hun er god, og at hun skriver om ting jeg elsker å lese om. Dermed bare måtte denne også bli med meg hjem. Om Norges første kvinnelige polarforsker, botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) som ikke minst var en tidlig, svært viktig stemme for bevaring av naturmangfoldet på Svalbard.

Gjett om jeg gleder meg til togturen hjem på torsdag da. De sju timene på Doverbanen kommer til å gå som en røyk. Og så spør du om jeg nå ikke skal kjøpe bok i morgen og på torsdag? Ha, hvem har sagt at jeg ikke kan det…….

__________________________________________________________________________________________________________

Det ble et langt innlegg dette. Men jeg sitter jo her i leiligheten alene da, og klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese først. Så da kan jeg like godt dele tre bilder til før jeg gir meg. Snøklokker i Oscars gate, hettemåke ved operaen, og to konger som kjører forbi i full fart.