©brittarnhild

Det er raske sceneskifter i livet mitt for tiden. Kom hjem fra Oslo seint i går kveld, stod opp tidlig i dag, pakket ut, spiste frokost, drog på trening, kom hjem og pakket på nytt, denne gang til lang, god påske på hytta, og noen timer seinere er vi her.

Stille dager heter påskemagasinet til Verbum og Det Norske Misjonsselskap. Stille uke er et navn vi har gitt på neste uke, den siste fastetidsuka, uka som starter med Jesu inntog i Jerusalem, det siste måltidet med disiplene, sviket, alene våken i Getsemane, korsfestelsen, døden……..og så helt til slutt, eller en helt ny begynnelse, seieren over døden. For Terje og meg er det stille for øyeblikket, og blir det noen dager framover, men så fylles etter hvert hytta opp av barn, svigerbarn og barnebarn og da blir det nok langt fra stille. Jeg gleder meg over disse stille dagene, og jeg gleder meg til flokken kommer.

Det er bare fem dager siden vi drog fra hytta, det har vært sånn passe vær siden da så det har ikke skjedd så veldig mye i hyttehagen. Men se, irisene mine, som såvidt var i knopp da vi drog på søndag, har nå åpnet seg og ønsket oss hjertelig velkommen tilbake. Og ranunklene som jeg hadde med utover forrige helg og som har fått stå ute, ser ut til å ha hatt ei fin uke.

Måtte jo innom en blomsterbutikk på vei utover hit i dag også, og nå er tulipaner, påskeliljer og gåsunger godt plassert i vaser rundt omkring. Og jeg har sett de første hestehovene.