©brittarnhild

En kjær adventstradisjon her hos oss er å ha barnebarna på besøk ei helg før jul, på en såkalt “bestebarnfestival”. De to eldste var for noen år siden bekymret for om rampenissen visste hvor vi bodde sånn at han kunne komme hit og overraske oss med rampestreker. Hun som var yngre kjente ikke rampenissen og vi så ingen grunn til å innføre den tradisjonen men heller finne på noe nytt. Det var da jeg begynte å samle på små filtfigurer, lagde tablåer og historier som møtte ungene da de stod opp.

Jeg likte nok denne leken minst like godt som ungene, og fhar ortsatt å samle på de søte figurene. Da jeg startet var de ikke helt lett å få tak i, noe som har forandret seg med årene. Kanskje er det fordi jeg har øynene åpne, men nå synes jeg at jeg ser dem “over alt”, og samlingen min er utvidet fra vinterfigurer til også å omfatte påske, vår og sommer.

Er ikke gartnersauen på bildet over ganske søt da? Jeg ser for meg at den har dyrket fram en aller fineste påskelilje som den skal presentere på en påskeliljekonkurranse. Mon tro om den vinner.

Jo mer jeg leker med figurene, jo mer kjenner jeg meg igjen i dem. Denne wannabe kunstneren for eksempel. Det er jo med det, er det ikke 🙂 I fargerike klær,nesen i været, håndveske over armen og palett og staffeli klart. Foreløpig har jeg satt to frimerker med kjente kunstverk på stafelliet, men jeg planlegger å male noen bittesmå miniatyrer, og så kan ungene male noen de også etter hvert..

Her er bestemor og bestefar klare til å bestige verden, røde i kinnene, forventningsfulle og med hver sin sekk på ryggen. INgen tvil om at dette er meg og Terje vel?

Vi skal på hytta i helga. Da skal alle figurene med, så når barnebarna inntar hytta i påska er det klart for både tablåer, rollespill og historiefortellinger. For små og store.