©brittarnhild
Pensjonist med “fast lønn” hver måned. Frisk både mentalt og fysisk. Bor i et fritt, demokratisk land langt unna krig. Stor, nær familie. Rikt nettverk av venner og bekjente. Masse, masse, massevis av interesser. Nei, jeg tar det ikke for gitt. Ja, jeg kjenner på takknemlighet. Hver eneste dag. Nei, alle dager er ikke like gode. Ja, jeg klager rett som det er. Men altså. Du verden så heldig jeg er. Du verden så heldige vi er!
Pensjonist ja, og mulighet til å styre dagene mine helt selv. Stort sett. Som å ta buss ned til byen, drikke morgenkaffe på en kaffebar jeg aldri har besøkt før, møte en gjeng ganske nye venner, ta båt ut til Ørlandet, gå på billedvevutstilling, spise lunsj med de nye vennene, gå tilbake til utstillingen, samtale om bildene, fargene, motivvalgene, teknikkene, kunstneren, ta båt tilbake til byen, buss hjem, få servert te og varm skillingsbolle av Terje, lage middag og så til slutt (nesten til slutt, det er litt igjen av kvelden enda) sitte oppe i atelieret mitt med klassiske favoritter på høyttaleren, reflektere over dagen og snart ta fram pensel og malerskrin før kvelden etter hvert avsluttes med en episode av Team Pølsa, en kopp te, et par kjeks med god, fransk ost. Og så senga (hvor jeg får sove uten å bli vekket av en eneste flyalarm……bare litt tett nese, litt tissing og sånne bagateller).
Jeg gikk på et helgekurs i billedvev hos Anne-Kirsti Espenes i høst og fikk etter det mulighet til å bli en del av en gruppe billedvevere hun samler hjemme hos seg seks ganger i semesteret. I morgen kveld skal jeg dit. I dag var noen av oss i “Vevdamene” på “studietur” til Galleri Hans på Brekstad Hvor det for tiden er en utstilling med noen av teppene til Reidunn Standahl. Reidun ble født på Kongsvoll stasjon sør for Oppdal i 1931. Hun begynte å veve billedvev da hun var 40 år, og etter å ha bodd mesteparten av sitt voksne liv på Østlandet flyttet hun i 2020 til Ørlandet.
I galleriet fikk vi se over 20 tepper som Reidunn og hennes døtre har samlet. Noen av teppene var Reidunns egen design, de fleste var fantastisk vakre kopier av gamle kjente tepper, som Badisholteppet som ble vevd for øver 1000 år siden, og mange av teppene til Gerhard Munthe. Neste uke skal jeg etter planen besøke Nasjonalmuseet i Oslo, og håper å få se noen av originalene, men i dag var det 94 år gamle Reidunn Standahl sine tepper som stod i fokus.
Jeg har langt fra knekt koden når det gjelder billedvev, og lurer innimellom på om jeg kommer til å gjøre det. Men jeg “jobber på” og tenk for en herlig bonus å få bli kjent med Anne-Kirsti og de andre Vevdamene, få sitte og veve og prate sammen med dem disse torsdagskveldene, og i tillegg få dra på nesten impulsiv studietur med dem.
Heldig pensjonist. Ingen tvil.