@brittarnhild
Jeg har lenge hatt lyst til å starte en egen blogg med fortellinger fra botaniske hager rundt om i verden. Jeg har i mange år oppsøkt hager når jeg er på reise, og mange historier er delt, både på hovedbloggen min, Britt-Arnhild´s House in the Woods, og på hagebloggen Den blå hagen på Huseby. Men drømmen har altså vært både å samle alle disse historiene, samt skrive nye. Det nærmer seg høst, det regner ute, og selv om vi har hatt en bitteliten hagetime utendørs hvor vi har plantet noen løker, flyttet en klokkebusk og plukket plommer, så passer dagen best til innendørs aktiviteter. Og dermed fant jeg ut at tiden er inne til å starte Edens Hage.
Det er mange hager som kunne fått førsteplassen i denne bloggen, veldig mange, og jeg har brukt endel tid i dag på å velge. Men til slutt ble valget ganske lett. Første besøk må bli Ninfa, en historisk hage i Lazio i Italia, en times tid sør for Roma. Jeg hadde visst om hagen i mange år, og ønsket meg dit, men hagen er åpen svært sjelden, som regel bare en søndag i måneden, så det har aldri passet når jeg har vært i området.
Vi var i Lazia igjen i april i fjor, men skulle ikke være der på en søndag, så jeg tenkte ikke på Ninfa en gang, ikke før vi tilfeldigvis fikk vite at fredagen var en italiensk helligdag, og hagen skulle være åpen.
Navnet på hagen, Ninfa, kommer fra navnet på et lite tempel som var bygd ved den opprinnelige kilden som ligger i området. Byen som lå der hagen ligger i dag ble opprinnelig anlagt i det åttende århundre, ble ødelagt av krigerske naboer i 1381. Så startet man gjenoppbygging i 1920-årene til man etter hvert fikk den hagen man har i dag.
Via Appia var og er den mest kjente ferdselsåren mellom Roma og Napoli. Når den ble oversvømmet, noe den ofte ble i sumplandet Pontine, ble den såkalte Via Piedemontane brukt. Den gikk gjennom Ninfa, og ga en kjærkommen tollinntekt til byen. Jeg leser om Ninfa i ei bok jeg kjøpte da jeg besøkte hagen, og i tillegg til dette med veien og tollinntektene lærer jeg at pave Boniface VIII kjøpte Ninfa i 1297 for 200.000 gullfloriner, og ga den til sin nevø Pietro Caetani. Siden da har den vært i Caetani-familiens eie.
Det er strenge restriksjoner for de som vil besøke hagen. Ikke bare er den åpen svært sjelden, om du er så heldig å komme inn må du følge en guide rundt. Det føltes litt rart til å begynne med, men om det er dette som skal til for å bevare hagen er det i grunnen helt okay.
Både hagen og ruinene fortjener å bli tatt vare på både for oss som kan nyte stedet i dag, og for kommende slekter.
