©brittarnhild

Noen av oss er samlere, andre er det ikke. Det er ingen tvil om at jeg hører med til den første kategorien. En gang samler, alltid samler. Vet ikke hva jeg starta å samle, det kan jo ha vært glansbilder, eller frimerker, eller små fargerike lodotter vi plukka av ullklærne da vi var små og brukte varme barnehender til å felte ulla sammen til en liten ball. Jeg tror forresten servietter var den aller første samlingen min. Fra far gikk ut fra NTH i 1958 (det året jeg ble født) og fram til han ble dement tre år før han døde, skrev han hver høst et kort resymé av året som hadde gått og sendte det til en av sine studiekamerater. Så gikk det på omgang mellom dem hvem som samlet alle fortellingene, kopierte dem og sendte rundt til alle. Bladet VANDREBØLGEN var skapt. Ikke et vilkårlig navn, de hadde nemlig gått sammen på linja Sterkstrøm på Elektro på NTH (Norges Tekniske Høgskole)

Far tok vare på alle sine egne årsoppsummeringer og kopierte de i fire eksemplar, ett til hver av oss barna. I 1960, da jeg var 2 1/2 år, skriver han: “Datteren har forøvrig allerede fått sin første hobby, hun samler på servietter, før øvrig en morsom hobby, og originale servietter mottas med takk!” I dag, 65 år seinere, har jeg fortsatt serviettsamlingen min.

Det har opp gjennom årene blitt mange ulike samlinger i mitt liv. Mange har jeg etter hvert kvittet meg med, jeg samlet for eksempel i mange år på små griser, noen ligger bortgjemt i et skap, men tas av og til fram så barnebarna får leke med dem, snurrebassene mine, og noen fortsetter jeg å samle på, år etter år, julekrybber er vel den viktigste av de aktive samlingene (bortsett fra bøker da!)

Boka “Extraordinary Collections av Marin Montagut fant jeg i vår på en spennende liten butikk her i Trondheim som heter Keiserens Nye Trær ja, du leser riktig, der finner jeg forresten stadig spennende ting, og skjønte med en gang at den bare lå og ventet på meg. Den var ganske kostbar, så jeg kjøpte den ikke første gang jeg så den, men etter flere besøk klarte jeg ikke lenger å stå imot. Nå ligger den framme på hylla foran peisen, lett å ta fram og bla i, lett å drømme seg inn i all verdens spennende samlinger.

Ikke akkurat helt vanlige samlinger som presenteres i denne boka da, i alle fall ikke i mine omgivelser. Kanskje er det derfor ekstra artig å lese om berømte palergs paletter, gamle flettede kurver fra Provence, stoler, mannekengdukker, hatter og mye annet gøy.

Til slutt et dikt jeg skrev inn i diktutklippsboka mi da jeg enda var tenåring:

De små børns smil

Jeg samler på de små børns smil
– de små børns lyse smil.
Og brød man opp mit hjertes skal
med bor, med dirk, med fil-
Man fant den største samling smil,
som nogen tid er set
– man fandt det blide genskin af,
hvad tusind børn har let.

Og trådte du mit hjerte ned
og knuste det til slut,
så skete kun, i samme stund
dets arme væg var brudt-
at små børns smil, de lyse smil
brød ut, kom løs, blev fri
og fyldte mig og fyldte dig
med sollyst skælmeri.

Så derfor plukker jeg, hver gang
der blomstrer smil på kind,
et lille smil og lukker det
i hjertets skatskap ind.

         Nis Petersen (1897-1943)