©brittarnhild

Jeg kan ikke tenke meg å bo noe annet sted enn i Trondheim, men det er en ting jeg savner her, en uavhengig bokhandel. Vi har mange muligheter til å kjøpe bøker, det er ikke det, men ikke noe sted jeg kan kjøpe de annerledes bøkene, der jeg kan sette meg ned med en kopp te og bla i bøker, finne skatter jeg ikke finner andre steder. Det finnes jo så mange sånne rundt om i verden, mon tro om Trondheim er for liten? Mon tro om Trondhjemmerne ikke er flinke nok til å kjøpe bøker?

Ja, det finnes fantastiske “independent bookstores” , og jeg har vært heldig og fått besøkt flere av dem. Som Shakespeare & Company i Paris.

Den opprinnelige Shakespeare & Company ble åpnet i 1919 av Sylvia Beach, og ble raskt et samlingssted for forfattere i den franske hovedstaden. Dessverre måtte bokhandelen stenge i 1944, under den tyske okkupasjonen, Beach ble arrestert og tilbragt seks måneder i fengsel, fikk helsen ødelagt og var ikke i stand til å åpne igjen da freden kom.

I 1951 åpnet amerikaneren George Whitman den engelskspråklige bokhandelen Le Mistral, og i april 1964, på 400års jubileet for Shakespeares fødsel, døpte han den om til Shakespeare & Company, til ære for Sylvia Beach. Whitmans ønske var å fortsette i Beachs ånd, og stedet ble snart et nytt samlingssted for metropolens forfattere. Allerede fra første åpningsdag ble forfattere og forfatterspirer invitert til å komme ov sove i bokhandelen, og det antas at rundt 30.000 har overnattet der. Whitmans motor var: be not inhospitable to strangers lest they be angels in disguise. Som takk for at de fikk bo der ble gjestene asked only to “read a book a day,” help out in the shop for a couple of hours, and write a single-page autobiography for George’s archives.

Jeg overnattet ikke der da jeg besøkte bokhandelen ( i 2010), men heldigvis var det en cafe rett utenfor hvor jeg kunne plassere mann og datter, så jeg kunne ta meg god tid til å vandre rundt, til å se for meg Zadie Smith, Siri Hustvedt, Kate Greenville, Philip Pullman og en hel masse andre.

I dag er det George Whitmans datter Sylvia som driver bokhandelen.

På første bildet ser du meg komme ut med en bokpose i hånda. Ei av bøkene var Davis Burkes Writers in Paris, Literary Lives in the City of Light.

Boka er tatt fram for å bli lest på nytt i jula, og litt artig var det å finne dette bokmerket midt inne i den et sted. Bokmerket er opprinnelig et postkort, sendt til datter Marta i 2008, og jeg skriver:

Kjære Marta (+ Ingrid og pappa)
Så er første dag i Mexico over, nesten. Konferansen begynner ikke før i morgen, så i dag har jeg fri til å være turist. Jeg har vært og sett på en diger katedral med masse gull og marmor, og et tempel fra Azketerindianerne sin tid, spiste lunsj med Preben og Jan Bjarne, og i kveld skal vi på ballett.