Daily Archives: December 5, 2025

5.desember. Om steder og stunder med bøker

©brittarnhild

En av tingene jeg elsker å høre når jeg er ute og reiser er å besøke stedets bibliotek. Og jammen finnes det utrolig mange spennende biblioteker rundt omkring. Jeg har planer om å skrive om flere av dem her etter hvert, både nye og gamle, norske og internasjonale, og siden jeg er på Røros i dag starter jeg rett og slett med det nye biblioteket der. Det har selvsagt vært bibliotek på Røros lenge, men den beliggenheten det har i dag er fra 2023. Det ligger sentralt til, på vei fra jernbanestasjonen og opp til hovedgata, Kjerkgata, i en vakker, grønnmalt renovert gammel bygning. Røros er en tospråklig kommune, så biblioteket har både et norsk og et sørsamisk navn, og også inne bærer biblioteket tydelig preg av det, blant annet med en egen sørsamisk avdeling.

Se denne fine barneavdelingen da 🙂 Hadde jeg vært barn hadde jeg helt sikkert plukket med meg en stabel bøker og satt meg på en av puffene, eller aller helst plukket med meg en haug puter og laget meg en koselig krok med nye og gamle bokfavoritter.

Jeg kunne selvsagt satt meg der som voksen også, ja, til og med som “en gammel dame” som Milian 6 år betegner meg som. Og i bibliotekets samlinger var det mer enn nok bøker jeg kunne plukket med meg. Men den/de jeg leita etter fant jeg ikke, bøker av svenske Karin Härjegård. Så i morgen blir det tur til bokhandelen i byen, jeg er helt sikker på at jeg finner ei eller flere der.

Erielle og Den evige sangen. Del 5

©brittarnhild

Det var blitt helt mørkt nå og det var hviletid for barneenglene. De voksne englene behøvde ikke å hvile, de var jo utvokst for evigheter siden og hadde det travelt dag og natt med å være sendebud og redningsengler og trøstere. Men barneenglene trengte å hvile når natten kom. 


Erielle likte hviletiden, hun likte å pakke seg godt inn i vingene sine og ta en engleblund. Da drømte hun ofte så mye fint. De drømmene hun likte aller best var når hun drømte at hun fløy rundt og kunne se inn i livene til barnemenneskene. Det var så mye koselig som skjedde der, ei jente som gikk på skøyter, en gutt som bygde snømann, en gjeng med unger som kastet ball…….


Men denne hviletiden fikk hun ikke sove. Det de rare skyene hadde sagt, og det Ariel hadde fortalt, svevde rundt i hodet hennes. Betlem, Betlehem. Så rare ord. Hva kunne de bety? Hun løftet litt på den ene vingen og så seg rundt. Var noen andre våkne mon tro? Nei, det så ut som om alle sov. Til og med englevakten som satt ved utgangen av hviletidsskyen hadde lukket øynene.