©brittarnhild

Noen bøker er det gøy å lage selv. Jeg får stadig ideer til fortellinger for barnebarna. Har laget ei bok til dem, med tilhørende strikkede figurer (kanskje jeg forteller mer om den i morgen, eller en annen gang), og har nå en liten plan om å skrive noen musefortellinger.

Det startet for flere år siden da jeg først strikket en liten musefamilie og en grønn vott, for å illustrere Alf Prøysens Den grønne votten. Så utvidet jeg med både ei bestemor som gynget på en stor potet og en støvel uten tå året etter, og vipps så var Musevisa illustrert, og kunne lekes med.

Da alle overnattet her under fjorårets “bestebarnfestival” (ei helg i adventstida hvor vi inviterer barnebarna uten foreldrene) ble det behov for å finne på et alternativ til rampenissene, de var i skumleste laget for de minste. Og dermed dukket ideen om bestemus Josefine og hennes make opp. Du ser dem på det første bildet, Josefine med strikketøy mellom hendene, Johannes med ski på beina. Begge er for øvrig oppkalt etter mine egne besteforeldre.

Når ungene våknet om morgenen kunne de gå ned i blomsterverkstedet mitt i kjelleren, hvor første utgave av muselandsbyen befant seg.

Der fant de små musekort med hilsen fra bestemus Josefine.

Så var det en dag jeg vandret rundt i NMS sin gjenbruksbutikk i Trondheim og oppdaget denne lille boka, som jeg fikk kjøpt for 10 kroner. “Vinden” av Monique Felix. Virkelig en perle av en bok med de søteste museillustrasjonene du kan tenke deg, men helt uten tekst. Her er det nok meningen at bildene skal inspirere til å dikte selv.

På hver side blar ei mus opp et stykke blankt papir. Her er det bare å slippe fantasien løs.

Og det her jeg tenkt å gjøre. På en eller annen måte. Og denne en eller annen måten håper jeg skal bli bok, bøker, til barnebarna. En dag.