Daily Archives: December 6, 2025

6.desember. Om steder og stunder med bøker

©brittarnhild

Er dette et julehefte, eller hva?

På vei hjem fra Røros i går hadde vi et raskt stopp på Domus. Blant mange andre butikker ligger det også en bokhandel der, og jeg lar aldri muligheten gå fra meg til å besøke en bokhandel når jeg går forbi. Fant ei bok så klart (som jeg antagelig kommer til å skrive om seinere i advent) og da jeg stod ved kassen for å betale, falt blikket mitt på stativet med julehefter. Jeg har allerede kjøpt de to juleheftene jeg har planlagt å kjøpe denne jula, men hva var dette? Agatha Christie i julehefteformat? Jeg måtte bare bla litt, jeg fikk en ide, og med ett hadde jeg kjøpt heftet.

Jeg har elsket Agatha Christies bøker siden jeg var i tenårene. Har en hyllemeter eller to stående på hytta, og leser de igjen og igjen. Når jeg har lest alle og begynner på nytt har jeg alltid glemt hvem morderen er, og bøkene blir like spennende hver gang. Agatha Christies bøker var de første jeg begynte å lese på engelsk, og en totalt nye verden åpnet seg. Det er jo så utrolig mange engelske bøker som ikke er oversatt til norsk og heller aldri blir det, og dessuten er det noe helt eget ved å lese bøker på originalspråket.

Agatha Christie, Hercule Poirot, Barneselskapet, altså den jeg kjøpte i går, som stod blant alle juleheftene, er laget som en tegneserie. Jeg får aldri taket på tegneserier, det blir liksom for mye for hjernen min å holde orden på både bilder og tekst, og dessuten liker jeg å skape bildene selv, ikke bli påtvunget dem av andre. Men jeg har et barnebarn, Leander 10 år, som elsker tegneserier. Og han elsker å lese. Vi skal i bursdag til Leander i morgen, på hans 10-års dag. Vi har allerede kjøpt bursdagsgave (kjøpte en sykkel i sommer, det var da han trengte den) og vi har kjøpt en ekstragave som han skal få i morgen. Men som bestemor har jeg selvsagt det privilegiet å kunne gi enda en ekstragave. Så i morgen skal han få “juleheftet” Barneselskapet, og jeg skal dessuten lage et kort hvor jeg forteller om Agatha Christie, om krimdronningen og hennes utrolig mange krimbøker. Jeg skal også fortelle om alle bøkene hennes som vi har på hytta, og jeg skal skrive litt om hva hennes bøker har betydd for meg.

Og håpet er selvsagt at dette skal motivere Leander til å lese videre.

Erielle og Den evige sangen, del 6

©brittarnhild

Hjertet til Erielle banket raskere. Hva om hun tok en tur på egen hånd for å se om hun fant de rare skyene igjen. Hun ville så gjerne høre om det var betlem de sa, eller kanskje hadde hun hørt feil? Og så var det denne Betlehemstjernen da. Det var kjempeurettferdig at Ariel hadde fått være med på oppdagelsesturen og ikke hun. Alltid var det Ariel som fikk oppleve alt det spennende. Han hadde vært med den gangen de måtte passe på den lille babyen Moses som ble lagt i en sivkurv, sånn at han ikke druknet, og han hadde vært med en gang de hadde satt opp en stige som gikk helt fra jorden og opp til himmelen, og massevis av engler hadde gått opp og ned på den stigen. En mann som het Jacob hadde drømt at han så dem, men så var det ikke noen drøm i det hele tatt, det hadde skjedd på ordentlig. I alle fall var det det Ariel fortalte. Men Ariel hadde lett for å overdrive, så hun kunne liksom aldri være helt sikker på det han fortalte. Min likevel, hvorfor fikk hun aldri oppleve sånne spennende ting?

De andre sov fortsatt. Hvis hun var veldig stille, veldig forsiktig, kunne hun nok komme seg ut fra hvilestedet uten at noen merket det. Skulle hun ta sjansen?