©brittarnhild

Er dette et julehefte, eller hva?

På vei hjem fra Røros i går hadde vi et raskt stopp på Domus. Blant mange andre butikker ligger det også en bokhandel der, og jeg lar aldri muligheten gå fra meg til å besøke en bokhandel når jeg går forbi. Fant ei bok så klart (som jeg antagelig kommer til å skrive om seinere i advent) og da jeg stod ved kassen for å betale, falt blikket mitt på stativet med julehefter. Jeg har allerede kjøpt de to juleheftene jeg har planlagt å kjøpe denne jula, men hva var dette? Agatha Christie i julehefteformat? Jeg måtte bare bla litt, jeg fikk en ide, og med ett hadde jeg kjøpt heftet.

Jeg har elsket Agatha Christies bøker siden jeg var i tenårene. Har en hyllemeter eller to stående på hytta, og leser de igjen og igjen. Når jeg har lest alle og begynner på nytt har jeg alltid glemt hvem morderen er, og bøkene blir like spennende hver gang. Agatha Christies bøker var de første jeg begynte å lese på engelsk, og en totalt nye verden åpnet seg. Det er jo så utrolig mange engelske bøker som ikke er oversatt til norsk og heller aldri blir det, og dessuten er det noe helt eget ved å lese bøker på originalspråket.

Agatha Christie, Hercule Poirot, Barneselskapet, altså den jeg kjøpte i går, som stod blant alle juleheftene, er laget som en tegneserie. Jeg får aldri taket på tegneserier, det blir liksom for mye for hjernen min å holde orden på både bilder og tekst, og dessuten liker jeg å skape bildene selv, ikke bli påtvunget dem av andre. Men jeg har et barnebarn, Leander 10 år, som elsker tegneserier. Og han elsker å lese. Vi skal i bursdag til Leander i morgen, på hans 10-års dag. Vi har allerede kjøpt bursdagsgave (kjøpte en sykkel i sommer, det var da han trengte den) og vi har kjøpt en ekstragave som han skal få i morgen. Men som bestemor har jeg selvsagt det privilegiet å kunne gi enda en ekstragave. Så i morgen skal han få “juleheftet” Barneselskapet, og jeg skal dessuten lage et kort hvor jeg forteller om Agatha Christie, om krimdronningen og hennes utrolig mange krimbøker. Jeg skal også fortelle om alle bøkene hennes som vi har på hytta, og jeg skal skrive litt om hva hennes bøker har betydd for meg.

Og håpet er selvsagt at dette skal motivere Leander til å lese videre.