For mange år siden var det en konkurranse i Storbritannia hvor det gjaldt å finne den beste måten å spare strøm på. Hun som vant var ei ung jente. Hun foreslo at alle burde koke frokostegget sitt ett minutt kortere!

Så enkelt. Og samtidig så genialt. Det tenkte jeg i alle fall den gang. Nå har verden blitt sånn at jeg lurer på om det er noe vits i at jeg som enkeltmenneske prøver å spare strøm i det hele tatt. Det har kanskje en liten innvirkning på min egen strømregning, men redde verden vil det jo ikke så lenge vi stadig fortsetter å bygge ut disse enorme fabrikkene som på sekunder sluker det en husstand bruker på flere år.

Men nei, jeg kan ikke tenke sånn. “Gjør det lille du kan” har Lina Sandell skrevet i en av sine salmer. Dråpen i havet teller.

Jeg har forresten et gammelt innlegg om egg også jeg, fra den gang butikkene solgte “snål frukt” men dessverre stoppet med det – antagelig fordi vi forbrukere ikke benyttet tilbudet (tror jeg) Her er innlegget:

:::::::::::::::::::::::

Vi har naboer som har høner i hagen. Høner legger som kjent egg, og det blir ofte flere egg enn det nabofamilien på fire klarer å spise opp. Dermed kommer det med ujevne mellomrom to små jenter og ringer på hos oss for å spørre om vi vil kjøpe egg. Og det vil vi. Hver eneste gang. Bestefaren til de to jentene har dekorert kartongen eggene kommer i, seks egg i hver kartong. Seks egg med ulik farge og størrelse. Jeg har aldri hjerte til å bruke disse eggene med en gang. De er så fine, i fargesjateringer i hvitt, brunt og blått. Og jeg vet at de er gode, mye bedre enn eggene vi kjøper på butikken.

Jeg er alene hjemme noen dager, og i dag tidlig bestemte jeg meg for å gjøre noe ekstra utav frokosten.To skiver hjemmebakt brød, verdens beste hjemmebakte brød, bakt av mor på 86. Nyrørt bringebær fra hagen, og likedan mynteblader fra hagen til teen min. Og så egg fra naboen. Jeg tok de minste i kartongen, og siden de er så små bevilget jeg meg hele tre stykker. For en luksus.

Det er forresten ikke bare former og farger som er annerledes enn de eggene vi kjøper på butikken. Eggeplommen er gulere enn kveldssola, og fyller munnen med en herlig smak.

Mens jeg spiste ble jeg sittende å reflekrere over maten vi kjøper i butikken. Egg som passer perfekt inn i kartongene, epler som alle er nesten like, tomater som ser ut som om de er støpt i samme form. En standard på alt som egentlig fjerner oss langt fra det naturen skaper. Det var en periode Bunnpris solgte Snål Frukt, gulrøtter som så annerledes ut, ganske små rødløk, poteter i svært ulik størrelse. Jeg elsket å handle fra Snål Frukt disken, fikk nesten en bitteliten følelse av å være tilbake på marked i India. Snåle Egg ble også innført, en kort periode.  Men nå er dette “snåle” borte. I alle fall på den Bunnprisbutikken jeg handler.

Mon tro hva som skjer med alt dette “snåle” nå? Blir det kastet, eller har det sin egen bruksverdi?

Jeg fryder meg over naboens egg, med sine ulike farger og størrelser, og med sin vidunderlige smak. Og kan ikke la være å undre med – kommer vi til å glemme hvordan egg, og grønnsaker for den del, egentlig ser ut?