Utenfor den lille landsbyen Castelpetroso i Pentria i Sør-Italia skjedde det i følge tradisjonen at to bondekvinner på langfredag i 1888 hadde et syn hvor de så den lidende Maria i en grotte. Rett ved dette stedet sprang det etter hvert fram en kilde, som sies å ha vann som leger sykdom. Senere er det bygd en kirke her, og man har i nyere tid lagt opp til en vandring med sju stasjoner hvor vi kan følge Marias lidelser. I dag har jeg kommet fram til tredje stasjon (første og andre finnes lenger nede)

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt 12 år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagen var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foredrene visste det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: “Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.” Men han svarte: “Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

Kunstneren i Castelpetroso har formet den 12-årige Jesus sittende på en høy stol, nesten som en trone. Maria og Josef har nettopp funnet ham etter å ha lett i folkemengden og trengselen i tre dager. Josef ser på Maria med undring og litt redsel i blikket. Maria har øynene stivt festet på Jesus: “Hva er det med mitt barn, min sønn? Skal jeg allerede miste han? (v.51- Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.)