©brittarnhild

Jeg har akkurat kommet hjem fra en tur i en mørk, vintervakker by. Jeg har nemlig vært på utstillingsåpning på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, med vevde tepper av Synnøve Anker Aurdal. Magisk i byen denne vinterkvelden, og en annen type magi inne i museet med de vevde teppene.

Jeg skal ikke si så mye om utstillingen, annet enn at jeg som vanlig når jeg ser på kunst får en sånn kriblende inspirasjonsfølelse som fyller meg og som blir sittende i meg lenge. Noen ganger dager, andre ganger både måneder og år.

Teppene som vises på denne samlingen er fra museets egen samling, og jeg bet meg først og fremst merke i dette, vevd i sterke, varme, brennende rødfarger fylt med bokstaver. Ikke helt lett å lese alle bokstavene, men jeg mener at det i de tre feltene øverst står “er ikke dette lykke”, så er det et stort felt på midten som jeg ikke klarer å tolke, ikke en gang om det er bokstaver, jo, det er nok bokstaver, men hvilke??????? Og så kommer det nederste feltet, som jeg tolker som bunnen av et hjerte, og her er bokstavene svært tydelige – “aa stå opp om morgenen og male bokstaver”.

Ja, nemlig, lykken er virkelig å få lov til å stå opp hver morgen, og “male bokstaver”, å leve liv, å sette spor, å drømme, å skape.

I begynnelsen var Ordet. Og Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud! Kanskje ikke kunstnerens hensikt denne tolkningen, men det er jo kunstens vesen, å tolke livet.

Godt å komme hjem etter en sånn rik opplevelse. Godt å komme inn til fyr på peisen, ei kanne rykende te og ferske julekaker kjøpt på julemesse i formiddag. Godt å vite at i helga skal jeg på billedvevkurs. Kanskje kan jeg ta med meg bokstaver dit?