©brittarnhild

Du vet, den der lille pausen mellom utpust og innpust, mellom å gi og å få, mellom aktivitet og hvile, det der lille sekundet hvor du rett og slett gjør ingenting! Eller er det da du gjør alt? På en måte?

Jeg har ryddet hus i dag. Gjort stue og kjøkken klar til advent. Ikke så mye jobb kanskje, men jeg valgte å ta meg god tid. Ryddet, kastet noen gamle planter som hadde levd ferdig livene sine, skiftet tekstiler, byttet lys i stakene, vannet blomster, sorterte stabelen med nye og gamle magasiner, tørket støv…….når jeg prøver å skrive ned det jeg har gjort kan jeg ikke skjønne at det tok mesteparten av dagen fram mot middag. Men heldigvis, når jeg setter meg ned i godstolen og ser på stua og videre inn på kjøkkenet, joda, her har det virkelig skjedd noe. Skjedd mye.

Og jeg har vært flink. Jeg har vekslet mellom arbeid og hvile, mellom utpust og innpust. Men ikke minst, jeg har tatt med tid til disse små mellomrommene, disse korte pausene som er mellom det at jeg puster ut og at jeg puster inn, pausene som du egentlig ikke merker. De bare er der. Det er godt noen ganger å bare stå helt stille i stua, bare være, bare la tiden stoppe opp. Eller sitte ned og la tekopp, strikketøy og bok være der de er. Mens jeg er der jeg er.