©brittarnhild

Minnedagen for første verdenskrig er 11.september, eller ofte den nærmeste søndagen. Det var et innslag fra Storbrittania på på Dagsrevyen i dag, om markeringen der.

Jeg var i London for 10 år siden da de, for å markere starten av krigen, var i ferd med å sette ut 888.246 keramikkvalmuer til minne om de nesten en million som døde under 1.verdenskrig

Det så ut som Tower of London blødde, med blodrøde valmuer som flommet ut gjennom “åpne sår” og la seg som et teppe på marken utenfor.

I dag markeres også Krystallnatten, natten da Hitlers Tyskland intensiverte jakten på jødene.

Sorgen og gleden de vandrer i hope, er et salmesitat jeg ofte bruker. Tidligere kriger og dagens kriger følger oss i hverdagen, og “vi skal aldri glemme”. Samtidig har vi her i vårt hus feiret farsdag med barn og barnebarn, middag og kaffe, lek og moro, fotball på TV, utkleding, gjemsel, fotballspill og jeg vet ikke hva. Jeg var flink i dag og husket å ta mange bilder midt i “kaoset”, og har fått lov til å dele dette, hvor storesøster Vida, i kjole og hatt funnet på loftet, har lesestund for lillesøster Vida og ei rad med dukker.

Minnedager er viktige. Både de som hjelper oss å aldri glemme urett, men også gledesdagene. Som det å ha mulighet til å feire farsdag for verdens beste mann, pappa og bestefar for (nesten) hele flokken vår.