Jeg har akkurat lest ut en biografi om Constanse Spry, en engelsk dame som revolusjonerte blomsterdekorasjonsfaget i Storbrittania i det forrige århundrede. Fra å starte i det små var det hun som fikk ansvar for all blomsterdekorasjon knyttet til kroningen av dronning Elizabeth II i februar 1952. Åh, jeg skulle likt å være i London den gang…….
Men jeg er her i Akeleiehagen, og ikke før jeg var ferdig med siste side i boka måtte jeg ut i hagen og plukke blomster. Det ble en enkel dekorasjon av roser og akeleier. Enkel, og i grunnen kjempefin synes jeg.
Det er forresten en fantastisk blomstring i hagen akkurat nå. Jeg har tatt litt film, men må snart ta med meg kameraet mitt og vandre rundt for å ta nærbilder.
Noen dager på hytta, i paradiset vårt der, og så kom vi hjem til hageparadiset vårt. Aldri har vel hagen vært så vakker og frodig som den er nå.
Jeg vandrer rundt og nyter, og pjusker og luker litt og vanner litt, og nyter enda mer. Og tar bilder og gir Terje mobilen så han også kan ta noen bilder, og tar flere bilder.
Så ble med ett fristelsen for stor…….vi forlot hagen og drog ned til Grilstad Marina og Flipper Café for å spise lunsj, og nyte sjølivet. Satt ute i sola med hvert vårt Skagensmørbrød , nøt Norge og mintes Tenerife.
Var innom grava en tur også. Så for meg at jeg måtte plante nytt, men her blomstret det frodig.. Det som overrasket oss var at noe av svartfargen var borte på flere av bokstavene. Det skal vel ikke skje på en gravsten som kun er 13 måneder!
Vel hjemme igjen kom Vida og Eline på overnatting.
Fantastisk med to jenter som storkoste seg i hagen i flere timer.
Jammen går det framover med annekset. Først hadde Terje noen lange, gode arbeidsdager alene. Så kom svigersønn Marius i går og de to ser jammen ut til å jobbe utrolig godt sammen.
Det var kjempefint vær i går og vi fikk noen gode timer ute på terrassen på kvelden, før knotten jaget oss inn.
I dag er det grått og vått, men snekkerne jobber ufortrødent videre. Begge de store vinduene er satt inn, og nå er det døra sin tur. My tenking og planlegging, men de får det til.
Mens snekkerne gjør sitt har jeg andre ting på tapetet. I går ble det mye hage. Blant annet fikk jeg fylt denne potta. Gamle påskeliljeløker ble tatt opp og erstattet med to vakre bidens som jeg kjøpte få gårsdagens “vift”. De to garnkulene ligger over irisløker som skal få ligge i ro og som kommer igjen neste år. Garnkulene er fra mitt barndoms sommerparadis Hitra, hvor vi brukte å feriere hos mors tante Eline og onkel Einar.
Ikke så fristende å jobbe ut i hagen i dag, men jeg har da mer enn nok å gjøre inne, i tillegg til matlaging og oppvask. Gjøre ferdig dette bokomslaget blant annet. En gjerdesmett som får dekorere omslaget til fugleboka mi, ei notatbok hvor jeg noterer ned fugler som besøker hagen hjemme på Huseby.
Må til slutt ta med disse to bildene bare for å vise litt av naturmangfoldet her ute. En summeedderkopp og en hagesnegl.
I kveld kjører jeg og Terje hjem til nye “oppgaver”, mens Marius blir igjen her. I morgen kommer Ingrid og guttene, så skal alle fire være her i helga. Og om det ikke blir altfor mye regn får de beiset litt på annekset.
Å lage mat for snekkerne (svigersønn Marius har kommet, så nå er de to) tar jo ikke hele dagen, så i forbindelse med dagens tur til butikken bestemte jeg meg for å kjøre litt ekstra. Jeg hadde nemlig sett på facebook at det skulle være et slags pop-up salg av stauder på blomsterbutikken i Vihals. Det kunne jeg jo ikke gå glipp av. Og da jeg først var der ville jeg kjøre litt videre, ut til vakre Skipnes, rett over fjorden for der bestefar Johannes Wigum vokste opp.
Lite biler på de smale veiene, men desto flere kyr. En av kalvene, den hvite du ser bakerst i bildet, var ikke redd for den gamle damen i den store peugeoten, så jeg var ei stund bekymret for at jeg ville bli stående der til det kom unnsetning, for ut av bilen for å jage kalver og kyr kom ikke på tale. Men heldigvis, den flyttet seg såpass at jeg akkurat klarte å snike meg forbi.
Det er nydelig vær i dag, så etter å ha handlet både stauder fra “Monicas Magiske Hage” og sommerblomster til hyttehagen fra blomsterbutikken (Flora Ide & Hagesenter), kjøpte jeg meg en is og satte meg på brygga. Ei lita lommedagbok ligger alltid i veska mi, så dermed ble det et dagboksinnlegg i sola.
Ikke bare blomster på Vihals forresten. Men jeg nøyde meg med blomsterhandling i dag.
Jeg har skrevet dagbok så lenge jeg kan huske. Fysiske dagbøker, blogging, jeg strikker dagboksblader og i fjor startet jeg en dagbok med stoff, nål og tråd. Ingen planer om å bruke det til annet enn lek, eller mental helse om du vil.
Etter noen uker med søm hver dag i høst, ble det bråstopp. Men nå er jeg i gang igjen, samtidig som jeg leser om den japanske sømteknikken “sashiko”.
Terje snekrer. Jeg leker meg. Med strikkepinner og garn og trådrester og karder og broderinål og filtenål…….og koser meg “glugg ihjel”. Jeg burde sikkert vært ute og luket i hagen (den skal jeg skrive mer om en annen dag), jeg kunne ha vasket hytta, jeg kunne ha bakt brød og laget fantasifulle middager fra grunnen av. Hjulpet til med snekringen kunne jeg sikkert gjort også. Men nei. Jeg gjør ingen av delene, for jeg har det så travelt med å leke.
Og leken handler om nålefilting på strikk, hvor jeg bruker de minste av de minste trådrestene, og noen som ikke er de minste. Jeg gikk rett og slett inn i en blå boble i formiddag da jeg gjorde ferdig dette paret med pulsvarmere. De ble strikket ferdig i går kveld, i dag var det tid for montering, trådfesting, brodere av maskesting og franske knuter, og ikke minst – karding og nålefilting.
Jeg tok noen bilder underveis. Kanskje du vil de?
Først fant jeg fram de tråd-endene jeg ønsket å bruke. Jeg har flere toliters Norgesglass fulle, så her er det mer enn nok å ta av.
Så kardet jeg tråd-endene. Ikke for mye, men akkurat nok til at du fortsatt kan se at det en gang har vært spunnet garn.
Deretter nålefiltet jeg små blomster av ulla fast på pulsvarmerne. Inne i pulsvarmere har jeg ei lita plate med en slags isopor, som nåla treffer når jeg stikker gjennom ull og strikk. Under har jeg ei finérplate for å beskytte bordet. Nåla har mothaker som gjør at ulla fester seg, både i det strikkede underlaget, og i seg selv.
Og til slutt broderer jeg maskesting som stilker, passer på at stilkene ikke blir altfor stiliserte, de skal jo leve. Og en fransk knute inne i hver blomst.
Der sprakk bobla, og pulsvarmerne er ferdige. Ganske fine, ikke sant? Det synes i alle fall jeg. Jeg har forresten tenkt å begynne å selge. Kr 500,- pr par (pluss frakt) så ta kontakt om du er interessert. Garnet jeg strikker med er 100% ull. Det jeg karder er mest ull, men det kan være andre fiber der også, for å gi ekstra liv.
Det er jammen ikke lett å time besøket på Svinviks Arboret sånn at vi kommer hit på akkurat riktig tidspunkt, altså når rododendronene er på sitt aller beste, og kaféen er åpen! Hagen er for såvidt åpen døgnet rundt hele året, kaféen er det verre med.
Vi er på vei til hytta, og bestemte oss for å ta omveien om Surnadal og det vakre arboret med sin helt spesielle samling med nærmere 400 rhododendron. Vi har vært der mange ganger før, men blir aldri lei av å vandre rundt i det ulendte terrenget på jakt etter de skjønne fargene, formene, duftene.
Hagen ble startet en gang på 1940-tallet av ekteparet Halvor og Anne Svinvik, og jeg leser på nettet at på 1960-tallet inneholdt hagen den største samling planter i noen norsk privat hage. Her var det hovedsakelig frukttrær, nåletrær og rhododendron samlet av Halvor, og hvis jeg husker riktig – en stor samling stauder som Anne stod for.
I 1971 ble hagen donert til Vitenskapsmuseet i Trondheim, mens i dag eies hagen av Surnadal kommune og driftes av Nordmøre Museum.
Inne i hovedbygningen finnes det en liten kafé og de gangene vi har vært så heldige og funnet den åpen, har vi kunnet kost oss med nydelig hjemmebakte kaker, pyntet med blomster fra hagen. I fjor kom våren tidlig, så da vi kom hit da og kunne nyte en aldeles fantastisk blomsterflor, var ikke kaféen åpnet for sesongen enda. I år er nok våren minst like tidlig, men jeg leste på nettet at kaféen er åpen lørdag og søndag, så vi kjørte forventningsfulle avgårde hjemmefra etter frokost.
Skuffelsen var stor da vi ble møtt med stengt dør og et lite A4-ark hvor det stod at kaféen dessverre var stangt pga strømutkobling! Flaks for oss at vi i siste liten hadde pakket med ei nistekurv med termos med kaffe og hver vår skillingsbolle.
Men vi lot oss selvsagt ikke stoppe av en stengt kafé, og antydning til regndråper i lufta. Her var det, som hvert år, mye å se på.
Døra til drivhuset var åpen, og her inne fant vi noen fantastiske vinranker med druer mye større enn de vi har hjemme. Bundet opp på en annen måte enn våre var de også, så her fikk vi et godt tips.
Masse pelarginer var det der inne også. Jeg har en liten samling og ønsker meg alltid flere. Skulle veldig gjerne hatt en avlegger av denne.
Så altså, et svært vellykket besøk, og det er slett ikke umulig at vi kommer tilbake neste år, også!
Vet du at dagen i dag kalles “World Wide Knit in Public Day” eller Verdens strikkedag som vi sier i Norge. Jeg bruker egentlig aldri å markere sånne dager, dessuten har jeg vært hjemme i hagen hele dagen, så ikke mye “public” over det akkurat. Men jeg har jo denne strikkekontoen på instagram da, hvor jeg utfordrer meg selv til å legge ut et innlegg hver dag, så i ettermiddag ble det et par strikkebilder.
Først et fra hagen. Så et fra drivhuset, eller, det er vel egentlig mest et bokbilde da, med strikketøyet litt skjult under.
På strikkefronten går det mest på pulsvarmere for tiden, som det i grunnen har gjort veldig lenge nå. Og de ferskeste blir dekorert med nålefilting. Det har blitt såpass mange par pulsvarmere etter hvert, så nå har jeg bestemt meg for å begynne å selge. Har ikke reklamefri noe for det enda, vil lage opp noen par først. Men ta gjerne kontakt om du er interessert.
I november i fjor fikk vi besøk av Jane og Lanny, våre gode venner fra California. De mellomlandet i Amsterdam og på flyplassen der kjøpte de med seg en pose tulipanløker til Akeleiehagen. Det var en svært mild høst her i fjor, så jorda hadde enda ikke frosset. Nå skal egentlig løker ha litt tid i jorda før frosten kommer til å “sette seg”, men jeg grov de ned og håpet et beste.
Og det beste skjedde!
Alle de andre tulipanene i hagen er avblomstret, men tulipanene fra Amsterdam holder ut…….i alle fall noen av dem.
Det er jammen lenge siden jeg har vært turist i egen by nå. Bare vandre omkring med fotoapparat og åpne øyne. I mange år brukte jeg å gjøre det nesten ukentlig. Vandret rundt i byen før eller etter jobb, eller drog ned tidlig lørdag morgen, vandret, fotograferte og fant en café hvor jeg satte meg ned og skrev dagbok. Og da jeg kom hjem blogget jeg om det (på plattformen Typepad som dessverre ikke eksisterer lenger)
Vi skulle egentlig reist på hytta i dag, så ble det i går kveld forandring i planene sånn at hytteturen er utsatt til søndag. Det er jo ikke lenge siden vi kom hjem fra Sverige, og jeg kjenner det er så mye jeg har lyst til å gjøre her hjemme akkurat nå, så da utsettelsen var et faktum kjentes det som at jeg fikk tre dager, tre helt blanke ark, i gave.
Og har altså fylt deler av det første arket med en byvandring.
De tre første bildene er fra en av Trondheims skjulte perler, hagen som tilhører Thomas Angells Hus. Selve huset, som består av mange små leiligheter, er bygget rundt denne hagen og du må gå gjennom en ganske trang port for å komme inn. Det er vel egentlig en privat hage, eid av Thomas Angells Stiftelse, men gjennom sommeren bruker porten å stå åpen på dagtid, noe jeg tar som en invitasjon til å titte inn.
Jeg var forresten ikke den eneste i dag, flere turister fulgte mitt eksempel.
Etterpå vandret jeg over Bakklandet. Det er vært veiarbeid der i flere somre, men nå er endelig i alle fall deler av veien åpnet. Jeg elsker sånne små bibliotek, og må alltid bort og sjekke om det er noe spennende bak glassdøra som jeg har lyst på.
Det ble etter hvert kaffe på meg (og litt shopping), men ikke her. Disse stolene var bare så sjarmerende der de sto at jeg måtte ha et bilde av dem.
Det var nydelig vær mens jeg vandret, men meldt tordenvær utpå dagen, og jeg ønsket å sitte utendørs på café og drikke kaffe, så etter Bakklandet-vandringen gikk jeg inn til sentrum og gjorde unna et par ærend før jeg gikk på til Streif bakeri & café, som er tilknyttet Nidaros pilegrimsgård. Både pilegrimsgården og caféen har vært stengt en periode, grunnet økonomiske utfordringer, men nå er begge deler åpnet, i alle fall for sommeren. Det bar litt preg av at stedet har vært stengt ei stund, men om jeg lukket øynene for det, finnes det ikke noe vakrere sted i Midtbyen å sitte ute og drikke kaffen sin.
