©brittarnhild

Det har vært ganske så stille på strikkeretreatet i dag. Vi hadde undervisning før lunsj, men etter lunsj og fram til etter completorium/kveldsbønn i kirka har vi vært helt stille. Det er ganske intenst med prating når så mange flotte strikkedamer er samlet, så jeg kjente at jeg gledet meg til stillheten, at hodet virkelig trengte det. Men da det endelig ble stilt kjente jeg meg helt tom. Det har jo vært mange inntrykk de siste dagene, og tomheten kom nok av at jeg var sliten, veldig sliten.

Et par timer ute i sola med natur, fargeblyanter og maleskrin ga meg tilbake de kreftene jeg trengte.

Så hvilte jeg litt. Så drakk jeg litt te. Og så tok jeg med meg kamera og kikkert og gikk en lang tur.

Det er så vakker natur her nede. Jeg kan vandre i timesvis, tenker jeg, men det er det jo ikke tid til. Så gikk jeg i stedet og drømte om hva jeg skulle gjøre om jeg kunne bo her en hel sommer. Helt uten forpliktelser. I en liten rød stuga. Med ei bokhylle full av bøker.

Det er lov å drømme. Det koster ingen ting. Og enda ligger det tre morgener med “før frokost-vandringer” foran meg. Som jeg skal nyte.

©brittarnhild

Ei hel uke på strikkeretreat. Det er jammen ganske intenst. Selv om vi denne uka har fokus på det å slappe av, eller for å si det bibelsk, å være Maria framfor å hele tiden være Marta (du vet, Marta, Marta, du gjør deg strev og uro med mange ting, osv…….) Programmet er kanskje ikke så veldig travelt, men vi er sammen med mange folk hele tiden, og praten kan skape mye lyd, som setter seg i hodet…….

Da er det godt (og for meg veldig viktig) å gå en lang god morgentur helt alene. Aller helst etter ei natt med god søvn, som jeg hadde i natt. Før frokost og før første tidebønn i kirka.

Naturen er fantastisk her i Småland, og ekstra fin nå på senvåren. Dette er tredje gang jeg tilbringer ei hel uke på Gamla Hjälmseryd Prestegård. Jeg har etter hvert gått mange morgenturer, men finner stadig nye veier og stier å vandre. Og stadig både nye blomster og trær og fugler. Ta glente for eksempel, eller glada som den heter i Sverige. Den fugler så jeg for aller første gang i fjor. I går ettermiddag så jeg den igjen. Kikker etter den på morgenvandringene også, men den er ikke enkel å få øye på. Derimot så jeg en hare i dag tidlig, og spor etter villsvin er det “over alt”.

I morgen skal vi forresten ha noen timer med stille retreat. Det gleder jeg meg til.