©brittarnhild

Vi startet dagen oppe i Vilaflor, denne lille byen som ligger høyest oppe på øya, på veien opp mot Teide. Målet mitt var å besøke Rossi i hennes lille kunsthåndtverksbutikk igjen, denne gang med ferdige pulsvarmere, inspirert av ei veske jeg kjøpte av henne i fjor.

Butikken var åpen, Rossi var på plass og vi fikk igjen en god prat. Og jeg fikk ta så mange bilder jeg ville 🙂

Jeg ville gjerne gi noe tilbake som takk for hennes vennlighet, og valgte ut ei ny veske å kjøpe. Den var akkurat ferdigmontert ,og Rossi ville gjerne stryke den før jeg overtok. Så mens hun ordnet det, gikk vi over til den andre siden av parken midt i byen og fant en liten cafe vi ikke har besøkt før. Den viste seg å ligge i en vakker, frodig hage, og til cappuccinoen fikk vi servert pistasj-tiramisu. Du verden så godt.

Vi ble sittende lenge å bare nyte dagen og sola. Det var bare 14 grader der oppe, men sola varmet godt så det gikk helt fint å sitte ute.

Ei vintererle trippet rundt i hagen nedenfor oss. Jeg skulle gjerne tatt bilde av den, men jeg hadde bare mobilkamera med og da ble avstanden for stor. Så ble det i stedet en liten akvarell av fuglen da jeg kom hjem, som etter hvert ble lagt ut på @en_liten-blaafugl

Vi bestemte oss for å spise lunsj ved lavaklippene i Puerto Santiago, byen på nordvestkysten, som vi bodde i de to første gangene vi besøkte øya. Kjørte opp forbi Teide og ned igjen på andre siden til vi etter hvert kom til motorveien. Fulgte den et stykke og tok så av ned mot kysten. Der ble det plutselig bråstopp med en bom over veien. Vi lurte på om vi måtte snu og finne en annen vei, men så kom det en bil bak oss som svingte ned en smal vei vi ikke hadde sett. Terje fulgte etter og vi fikk en “svimlende” tur ned langs en utrolig bratt og svingete vei, mellom bittesmås landsbyer og store bananplantasjer. Vi møtte etter hvert flere biler og jammen ble det trangt når møtende biler skulle forbi.

Men vi kom velberget ned (heldige meg som har sånn en dyktig sjåfør). Vi spiste på den lille cafeer rett ved dønningene, og gikk etterpå vår 5km+-tur først inn mot Los Gigantes, og så tilbake til Puerto Santiago.

Og jammen fant vi en bitte liten skobutikk som solgte sketcher-sko. Resultatet ble et par sandaler til Terje, to par “slip-on” til meg, en helt ny utforming som gjør at jeg glatt får på meg skoene uten bruk av skoskje og slipper å bruke vonde artrosefingre.

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativeverden:

Jeg teller på knappene…….

Fra @brittarnhilds_bokhylle

Koselig lesing en tidlig morgen fra et hotell på Tenerife…….

©brittarnhild

Vi har vandret langs strandpromenaden i dag, 13 km tilsammen. Som vanlig er det selvsagt en kaffestopp underveis. Jeg hadde tenkt å greie meg med kun en kopp cappuccino, men Terje ville gjerne ha noe søtt til kaffen og bestilte kake, noe med ricotta skjønte vi. Og der kom verdens største kakestykke, servert på middagstallerken med suppeskje til å spise kaken med. Dette kan jeg virkelig ikke la Terje spise alene, tenkte jeg, og forbarmet meg over han. Servitøren hadde nok tenkt det samme, for her var det to suppeskjeer.

Her er det jeg la ut på facebook etter dagens vandring:

Mine foreldre, som døde i fjor begge to, besøkte i et par tiår Gran Canaria hver vinter. En av de tingene de likte aller mest i løpet av de tre novemberukene de tilbragte der hvert år, var å vandre langs strandpromenaden. Der møtte de kjente fra Norge, der fikk de trimmet gåmusklene, der slikket de sol og varme. Terje og jeg har besøkt Tenerife siden 2011, først oppe i nordvest, så ei uke på naboøya La Gomera, og nå ni vintre i Los Cristianos, hver gang på samme hotell. I løpet av disse årene har vi jammen ikke gått mye langs strandpromenaden, det er jo så veldig mye vi vil gjøre og oppleve hele tiden. Men i dag “tok vi oss på tak” og gikk kilometer på kilometer langs promenaden. Drakk kaffe underveis, spiste lunsj, tok fuglebildene og badet i havet. Men først og fremst gikk vi. Og gikk. Og gikk.

Vår neste vandring blir nok i fjellene, men jeg er sikker på at det blir flere skritt langs strandpromenaden også etter hvert.

Vi møtte ingen kjente på turen vår, som mor og far pleide å gjøre. Men vi har det svært så greit med bare hverandre også vi 🙂

En riktig så god lunsj ble det underveis. Grillet tunfisk på Terje, sjøtunge på meg, og vi var heldige og fikk plass helt ute mot sjøen (og som vanlig “tok” jeg beste plassen, med utsikt rett ut i havet, mens Terje fikk gleden av å se på meg)

_____________________________________________________________________________________________

Fra dagens @brittarnhildskreativeverden:

Inspirert av en nesten utdøende sømteknikk fra fjellene på Tenerife, la roseta, er første pulsvarmer av et nytt par ferdig. I fjor kjøpte jeg en liten veske dekorert med med røde, oransje og svarte rosetas, og det er denne vesken som har inspirert meg. På de to siste bildene kan du se hvordan den originale sømmen utføres.
Jeg besøkte en kvinne som syr rosetas i forrige uke, og har planer om å besøke henne igjen, når begge pulsvarmerne mine er ferdige.

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Vestersand av Ingeborg Arvola. Bok 2 i sagaen om Brita Caisa fra Lappland. Jeg lytter, og klarer nesten ikke å legge, den fra meg.

©brittarnhild

Hver mandag morgen er det Ord for dagen i sjømannskirka. Det passer vi på å få med oss når vi kan. Etterpå er det kaffe og vafler og gode samtaler. I dag pratet vi lenge med vinterassistentene Jon og Astrid om hva jobben deres går ut på. Mon tro om dette kan være noe for oss?

Sjømannskirka er viktig på så mange måter. Der har vi blant annet blitt kjent med Britt og Rune, som vi flere ganger har invitert med oss på biltur rundt på øya. I dag var det tid for nok en tur med dem, denne gang opp til Playa San Juan, et stykke nord for Los Cristianos.

Der startet vi med tapaslunsj på en liten restaurant Terje og jeg har besøkt tidligere. Det er greit å være 4 når man spiser tapas, da blir det mer å velge i, og det er vel ikke vanskelig å se på dette bildet av vi virkelig koste oss.

Etterpå ble det bading for tre av oss, mens Rune var badevakt. Nydelig vann, ingen skarpe steiner å skjære seg på. Og egentlig ganske sjarmerende å bade blant fiskebåter og fritidsbåter.

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativedagbok:

Norsk hagetidend, litt restegarn, strikkepinner, ei helg på hytta og lengsel etter sommer. Mer skal det ikke til.

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Den aller første fuglebok med fugler fra Kanariøyene er med på hver reise hit ned, og er stadig i bruk

©brittarnhild

Det er søndag og planen for dagen var å kjøre nordover, opp forbi Los Gigantes, gjennom Santiago del Teide og opp over passet som tar oss over til nordsiden av øya. Der ligger det en liten landsby som heter Erjos, og derfra er det fantastisk å vandre ut i et frodig, nesten regnskogaktig landskap, med blomster og fugler og laurbærtrær. Men så leste vi værmeldingen og skjønte at i dag var det best å holde seg så langt sør som mulig, nordover var det meldt regn og tåke og kraftig vind.

Så da gjorde vi om på planene og drog ut på “sferdtur” (ordet datter Ingrid Elise satte på oppdagelsesferd da hun var lita).

Vi endte opp i nabobyen sør for Los Cristianos, Palm-Mar. Startet som alltid med hver vår cappuccino, og mens vi satt på cafeer helt nede ved havet, skrev jeg i dagboka mi:

Spennende dønninger. Mye vind. Sol. 23 grader. Skyer og regnbue oppe i nord. Cappuccino og ostekake med blåbær og vaniljesaus. Vakker tyrkerdue, mon tro om fargene kan inspirere til et par strikkede pulsvarmere. En far fisker med sine to sønner. Snap fra Trondheim hvor svigersønn har med minstemann på skihopping i Granåsen. Kaffekoppene er tomme. Vi vandrer langs lavastier. Goldt landskap. Kaktuser og palmer. Himmel og hav. Himmel og hav. Himmel og hav så godt vi har det.

Ei vakker tyrkerdue hold oss med selskap. Mon tro om hun kan bli inspirasjon til et strikkemønster (pulsvarmere) en dag?

Sol og blå himmel og god temperatur, men vinden ble vi ikke kvitt her nede heller i dag. Det blåste kraftig, noe som skapte vakre bølger og dønninger som vi kunne beundre da vi vi gikk vår 5km+ vandring sørover mot et fyr lengre sør. Et godt sted å vandre. Hit må vi tilbake senere, og da gå helt ned til fyret. I dag stoppet vi da vi var sånn omtrent halvveis, gikk tilbake til samme restaurant hvor vi hadde drukket kaffe, og spiste lunsj der.

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativeverden:

Sommer og sol og varme og en bukett erteblomster trenger også sine pulsvarmere.

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Ingen fare for å gå tom for lesestoff, for i Sjømannskirka er det fulle hyller, 1 Euro pr bok, og kan leveres tilbake etter “bruk”. Jeg har plukket med meg flere bøker jeg aldri har hørt om før, blant annet denne, En kort historie om traktoren i Ukraina (skrevet før krigen).

©brittarnhild

Se hva jeg har funnet i dag 🙂

For et par dager siden besøkte vi et historisk museum i byen San Miguel her på Tenerife. Der kom vi i snakk med to pottemakere som fortalte at de solgte varene sine på et Bondens Marked hver lørdag. Vi var ganske sikre på at vi skjønte forklaringen deres på hvor markedet holder til, kjørte dit etter frokost i dag, og kom rett på. Der ble det gjensyn med en av pottemakere, og vet du hva, der fikk jeg kjøpt avskårne paradisfuglblomster, hurra, så nå har vi verdens vakreste bukett i leiligheten vår.

Det ble et par små ting fra pottemakeren også.

Og blå tomater, azul-tomater, som visstnok skal være proppfulle av antioksidanter. Vi kjøpte to som vi har spist til kveldens tapas på terrassen. Smakte veldig godt.

På veien tilbake stoppet vi for å se om vi fant den vakre maskesangeren, en liten fugl vi frykter forsvinner pga massiv hotellbygging i området. I fjor fant vi den ikke, i dag var den der, og ikke bare en, men to!

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativeverden:

Fuglemating på hytta, en svartmeis på brettet, litt restegarn i kurva…….og med ett var et nytt par pulsvarmere ferdige. Grønt for furukvisten, striper for svartmeisens hode, svarte solsikkefrø.

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl. En roman, og samtidig en biografi på en måte om hans mor, og om han selv. Merkelig å lese denne etter nylig å ha lyttet til Linn Ullmann Det dyrebare, for her var det mange treffpunkt. Hva er fiksjon? Hva er fakta?

©brittarnhild

Vi har stort sett vært på farten hver dag siden vi kom for fem dager siden, så i dag var det tid for en hviledag. Og hva passer vel bedre da enn å starte dagen med en vandring. Det ligger et lite fjell, et gammelt vulkankrater, midt nede i Los Cristianos, og der må vi opp og rundt minst en gang i løpet av oppholdene våre, så det ble dagens mål.

Godt vær. God utsikt. Godt å kjenne at kroppen fungerer.

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativeverden:

En antikk flis i Villa d’Este i Tivoli i Italia inspirerte meg for et par år siden til å lage disse pulsvarmerne. Her har jeg brukt både flerfargestrikk, maskesting og fritt broderi. Som du kan se på ett av bildene fikk jeg underveis i prosessen hjelp av et lite barnebarn. Villa d’Este er en italiensk renessansehage fra 1600-tallet, ikke minst kjent for sin “lek” med vann. Den står på UNESCOs verdensarvliste og er vel verdt et besøk.

Fra @brittarnhildsbokhylle:

En rolig formiddag i dag, og jeg fikk lest ut denne interessante romanen, Boken for glemte ord av Pip Williams. Historien om utviklingen av Oxford English Dictionary og hvordan ord kan oppfattes ulikt av menn og kvinner.

©brittarnhild

Eva og Michael, våre gode venner fra Småland i Sverige, er på Tenerife ei uke, og i dag har vi hatt gleden av å ha dem med oss rundt for å besøke noen av våre favorittsteder. Delt glede er dobbelt glede, sies det, så i dag ble gleden firedobbelt, minst.

Vi startet i Masca, den spektakulære fjellandsbyen som fikk bilvei først i 1991, og som i dag har ca 120 fastboende. Strevde litt med å finne parkering, og terrassen hvor vi bruker å drikke kaffe var stengt. Men det ordnet seg etter hvert både med parkering og med en annen cafe, så det ble både utsikt, litt vandring, cappuccino og kaker.

Så kjørte vi ned til Garachico, byen i nord som har blitt min og Terjes favorittby, både på grunn av klippene og bølgene som slår mot land, den gamle bebyggelsen og den spesielle restauranten, Silogia som ligger sentralt på torget. Det har nesten blitt en tradisjon det at vi spiser Terjes bursdagslunsj der.

Neste stopp var Teide. Altså, ikke helt opp, men på platået hvor vi har fantastisk utsikt til Spanias høyeste fjell. Kjørte gjennom ganske tett tåke på vei opp, men kom gjennom den og fikk strålende vær. 15 grader var det der oppe, og ingen vind. Stoppet selvsagt på fuglerasteplassen på vei ned, og fikk bilder både av den blå Teidefuglen, av blåmeis og av flaggspett.

Siste stopp ble Vilaflor, Tenerife sin høyestliggende landsby. Der drakk vi kaffe blant de lokale, vi besøkte de to kirkene og vi var innom den lille butikken hvor en kvinne sitter og syr “rosetas”, en helt spesiell syteknikk som likner litt på kniplinger. Jeg har vært der før, og hyggelig nok kjente kvinnen igjen meg. Eva kjøpte et par håndlagede øredobber, jeg viste fram ei veske jeg har kjøpt der tidligere og som jeg nå bruker som inspirasjon til et par pulsvarmere jeg strikker.

____________________________________________________________________________________________

©brittarnhild 

For mange år siden startet jeg en blogg jeg kalte Caffe Avec. Jeg fikk ideen under et besøk i Krakow, med sin gamleby med ufattelig mange små, sjarmerende cafeer. Terje og jeg elsker å sette oss ned på cafe med hver vår cappuccino, og her hadde vi uendelige muligheter føltes det som. Tanken var en reiseblogg, et sted hvor jeg og leseren kunne sitte ned med en kaffe og prate reiseminner, så ingen alkohol i “avec-en”, bare prat. Den bloggen er, som alle de andre gamle bloggene mine, forsvunnet nå, men det forhindrer jo ikke at vi fortsatt drikker cappucino, at vi fortsatt oppsøker cafeer, at vi fortsatt reiser og at jeg fortsatt blogger. Èn blogg holder for øyeblikket (pluss en engelsk en på Substack), så for å sortere litt merker jeg innleggene med ulike kategorier, som du kan se på slutten av hvert innlegg, og der er selvsagt Caffe Avec med.

Etter frokost i dag vandret vi ned til byen, og stoppet på veien for hver vår cappucino.

Vandret etter hvert videre ned til sjømannskirka hvor det var Ord for dagen (jeg skulle ønske de kunne kalt det morgenbønn, for det var jo det det var) etterfulgt av kaffe og vafler. Ikke så mange til “morgenbønnen”, men det kom flere etter hvert og vi fikk mange fine samtaler. Her var både folk vi har møtt før på våre reiser hit, og her var nye bekjentskaper. Og her finnes en velfylt bokhylle hvor du kan legge igjen bøker du har lest, eller kjøpe nye for 1 Euro stykket. Jeg kjøpe to 🙂

Vi har en ganske rolig dag i dag, det blir tid nok til både det ene og det andre de kommende to ukene. Kveldens middag blir tapas på terrassen, og på vei hjem stoppet vi på flere små butikker for å handle.

Skinke og ost på den første.

Hvorfor i alle dager har vi ingen sånne små perler av nisjebutikker i Trondheim? Jeg vet vel svaret, vi er ikke interessert i å betale det god, lokal mat koster, og vi har et lønnsnivå som gjør det nesten umulig å drive en sånn butikk.

Neste butikk var en bitteliten frukt- og grønnsakbutikk, som nesten hensatte meg til mine besøk i India hvor jeg besøkte frukt- og grønnsakmarkeder sammen med Carolyn, min mamma India.

Tamarillo er en helt ny grønnsak for meg. Måtte google den, og endte opp med å kjøpe to stykker som blir med i kveldens tapas.

En pose mandariner ble selvsagt med. Jeg spiser alltid minst en sitrusfrukt om dagen når jeg er her nede.

I tillegg var vi innom bakeren, kunstbutikken hvor jeg kjøpte ei lita skisseblogg, vi kjørte noen kilometer opp i åsene til en aloevera-hage for å kjøpe shampoo og balsam.

Men nå skal jeg bade, sole meg, kanskje vandre en liten tur…….og etter hvert nyte innkjøpene våre.

_____________________________________________________________________________________________

Fra dagens @brittarnhildskreativeverden:

Rett før vi reiste (til Tenerife) ble jeg ferdig med disse pulsvarmerne, som passer til en jakke jeg har fra Gudrun Sjöden. Det skal ikke så mye til, enkle pulsvarmere i glattstrikk, litt restegarn, ei broderinål, og vipps så er et nytt håndsmykke skapt.

_____________________________________________________________________________________________

Fra dagens @brittarnhilds_bokhylle:

Enda ei bok om krigen? Orker jeg virkelig det? Men den ble sterkt anbefalt som månedens bok på Nordli, jeg klarte ikke stå imot og den ble med meg hjem. Akkurat lest den ut nå. En litt annerledes historie om en ung kvinne som forsøker å lete opp sin familiehistorie, hva som egentlig skjedde, og hvorfor.

Postkortet av Anne Berest