©brittarnhild

Feeden min på kontoen @akeleiehagen på instagram flommer over av vakre bilder av snøklokker, krokus, primula og masse andre fargeklatter fra vårhager rundt omkring. Her hos oss er vi langt unna sånne bilder enda. Bakken er frossen, hagen er full av snø og is, men sola skinner, og de bare flekkene vokser bittelitt dag for dag. Det er klart jeg skulle ønske meg mer vår, men samtidig vil jeg jo holde på våren og vårfølelsen lengst mulig og da er det viktig og godt å kunne nyte de små øyeblikkene. Som i dag da isen endelig har smeltet såpass i blåveisbedet at et “eviggrønt” blåveisblad kom til syne.

Det er noe helt spesielt med disse aller første vårtegnene. Om noen uker, etter at vi er ferdig med å plukke leirfivel, hvitveisbukettene er i ferd med å visne og jeg allerede har laget den første brenneslesuppa, er jeg blitt så blasert at jeg nesten glemmer å fryde meg over alt som skjer. Men nå, enda tidlig i mars, bobler vårforelskelsen. Jeg er forelsket i kjøttmeisen som snart skal starte reirbygging i fuglekassa med kamera, i skjæra som flyr rundt med lange kvister i nebbet, i den smeltende isen i hagen, i lyden av vanndråpene som drypper ned fra taket, i de aller første bittesmå grønne tuppene som stikker opp av den bare flekken utenfor drivhuset og som etter hvert skal bli til snøklokker, i kaklingen fra hønene i naboens hage, i duften av vår i lufta, i Terje, i livet, ja, jeg er rett og slett forelsket. Og enda er vi bare helt på starten av våren, knapt det…….tenk så mye glede som bare ligger der og venter på at jeg skal vandre inn i den.