I dag har jeg rett og slett hatt en innedag, har bare vært utenfor (kjøkken)døra for å mate fugler og for å ta noen bilder og en video i drivhuset til min daglige deling på sosiale medier. Etter lunsj ble jeg sittende ei stund å bla i ei av mine gamle dagbøker (gjør det for tiden, og må skrive litt om det en gang, for det å se tilbake på livet gjennom alle dagbøkene jeg har skrevet er både godt og sårt). Dagboka jeg leste i er fra høsten 2002, og med ett kom jeg til de to ukene jeg var i New York. Høsten 2002 var jeg nemlig så heldig å få være utsending fra Den norske kirke som observatør under to uker av FNs generalforsamling. Det ble to uforglemmelige uker.
Jeg skrev både dagbok og en egen reisedagbok underveis. Bildene er fra reisedagboka, men de linjene jeg vil dele her klipper jeg fra dagboka mi.
“Barnes & Noble café igjen, fredag morgen. Mange av de samme gjestene er her hver dag. En eldre mann som trenger krave for å støtte opp hodet, i nøyaktig de samme gamle, slitte klærne hver dag. Han kommer inn, henger av seg to ytterjakker på en stol, tar en tur ut i butikken og henter seg rundt 10 bøker – jeg tror det er de samme hver dag. Kjøper seg en coca-cola og setter seg og leser. Jeg aner ikke hvor lenge han sitter. Et eldre ektepar, små begge to, kommer tidlig. Hun i pels, han i lang tweed-jakke og tweed sixpence, sitter og leser aviser og magasiner. En annen eldre herremann med stokk og tennissko, han leser ikke, men drikker kaffe og spiser en scones. En eldre indisk dame med grått, halvlangt hår, ulike fargerike indiske gevanter, bar mage.
Nå er vel jeg blitt en av de faste også. Hva skrives om meg?”
Og et par dager tidligere:
“Det er så mange øyeblikk jeg gjerne skulle fanget. Som dette. Er ved et av vannene i Central Park. En ung far er ute og løper , sammen med sønnen sin på fire – sønnen med sparkesykkel. Tydeligvis god trening for begge. Jeg møter dem akkurat der veien deler seg i to, sønnen er foran og får anvisning av faren tett bak – this way buddy! Jeg elsker sånne øyeblikk.
Nå gikk selvsagt mye av hverdagene med til møter både i generalkonsulatet og i FN, blant annet fikk jeg en ettermiddag endelig være observatør under et møte i Sikkerhetsrådet. Ikke i forhandlingene, men en orientering av Bramati, som hadde ansvar for FNs arbeid i Afghanistan. Og jeg var i et plenumsmøte hvor Kofi Annan la fram en rapport om forbedringer i FN-systemet.
To uker alene i New York betydde mange alenemiddager, selv om jeg også både deltok i offisielle middager og møtte andre observatører jeg av og til gikk ut sammen med. Her er to små dagboksnotater fra to alenemiddager:
“…….så kom maten her, nydelig BBQ thai kylling, en egen skål med salat og ei nydelig flettet kurve m loff fylt med ris (når jeg leser det nå lurer jeg på hva jeg egentlig mente, om det var loffen eller kurven som var fylt med ris, haha) Antagelig spiser jeg veldig rart, for de kvinnelige kelnerne kommer bort etter tur for å titte på meg, og går fnisende tilbake til de andre” ……. “Det er blitt kveld og etter en lang dag nesten uten mat har jeg funnet meg en italiensk restaurant rett rundt hjørnet for hotellet og skal riktig kose meg – rødvin og Pellegrino, salat, brød og kylling. Var alene som enslig kvinne i restauranten. Satt og nøt litt oppmerksomhet. Og så ryr det plutselig 30 damer inn, men det viste seg å være bare halvparten, det må minst være 50, og nå er det plutselig ingen som ser meg. Salaten står halvspist på bordet og skulle vært byttet ut med kylling for lenge siden, men alle kelnerne løper for de 50…….”
Siste dagen min i New York ble helt spesiell. Gay, som jeg var blitt kjent med gjennom ei internett-gruppe (dette var før Facebook) hadde ringt meg på hotellet, hun ønsket å vise meg litt av byen sin, og ta meg med på Afternoon High Tea på Plaza.
“Klokka to skulle jeg møte Gay fra Kindered Spirits utenfor Bloomingdales. Jeg var der i god tid, og gikk inn for å se på juleutstillingene. De er fantastiske. Jeg kjøpte litt smågaver og fikk dem pakket inn i flotte esker – problemet oppstod selvsagt da jeg skulle få disse eskene ned i kofferten…….
Gay satte i gang med å prate med en gang hun så meg, og det fortsatte hun med de timene vi var sammen 🙂 Men det var jo gøy også da. Vi har aldri møttes før, bare kjenner hverandre gjennom en internet-klubb.
Vi drog først på en liten knappebutikk. Antikke og nye knapper i alle varianter fylte butikken. Det var fantastisk. Men så overveldende at jeg ikke greide å handle en eneste knapp. Så ble jeg dratt inn i butikk etter butikk, den ene mer fantastisk enn den andre, med døråpnere, heisførere, damer som ga deg tørkepapir etter at du hadde vasket hendene på toalettet. Vi tok bilder, pratet og hadde det utrolig gøy.
Klokka fire var det High Afternoon Tea på Plaza, I The Palm Lounge. Wow! Jeg var Gay´s gjest, og nøt hvert sekund. Harpemusikk, kelnere, champagne og de lekreste smørbrød og kaker, fra russisk kaviar til de lekreste små desserter. Jeg spurte kelneren om jeg kunne få kjøpe en av menyene, de var så flotte. Da fikk jeg både meny og ei flott Plaza-penn. Vi ble sittende der i 2 1/2 time. Var også innom gavebutikken hvor Eloise var hett stoff. Eloise er ei lita fantasijente som bor i toppetasjen på Plaza. Det er skrevet flere bøker om henne, og hun finner på de utroligste ting. Jeg kjøpte en lekker, rose Eloise-sekk til Marta, og skal kjøpe ei av bøkene på Barns & Noble før jeg reiser hjem, de var utsolgt på Plaza.
På morgenen 4.november sitter jeg på morgenmøte i den norske UD-delegasjonen og skriver i dagboka mi:
” Utviklingsminister til stede. Hilde Frafjord Johnsen. Har vært i Angola. Skal ha møte med Kofi Annan om Sudan. I morgen åpent møte i Sikkerhetsrådet om Kongo. Viktig møte. 10.00 eller 10.30″
