©brittarnhild

Tidlig på 80-tallet bodde vi i Etnedal i Valdres et par år, og den andre vinteren vi bodde der gikk jeg på vevkurs. Kjøpte meg en ganske stor vev som stod i stua, og vevde både det ene og det andre. Et par år senere, etter at vi hadde flyttet hjem til Trondheim, gikk jeg et nytt vevkurs, denne gang mindre vev og mindre arbeider, blant annet et vakkert ullstoff som jeg sydde vester med hetter på til guttene våre, som den gang var små. Var litt bitt av basillen den gang, kjøpte meg en billedvev som jeg fikk hjelp til å renne, men kom ikke videre, og det hele ble lagt bort…….unger, jobb og studier fylte dagene.

Så ble jeg sittende på bord sammen med Kari og Anne Kristin (to bekjente) i et selskap i sommer. De snakket om at de hadde så lyst til å lære billedvev, de visste om en lærer, men trengte flere interesserte til å være med for å få ei stor nok gruppe. Jeg meldte meg sporenstreks, og denne helga er det endelig tid for kurs. 8 deltakere og lærer kunsthåndverker Anne-Kirsti Espenes. Hjemme hos Anne-Kirsti, i atelieret hennes, midt blant hennes vevstoler, garn og fantastiske tepper.

Kan tro jeg var spent da jeg møtte opp i dag tidlig! Kan tro jeg er glad nå etter en dag ved veven! Alt virket så innviklet i starten, nye ord, nye teknikker, fingre som ikke alltid vil det samme som hjernen. Men Anne-Kirsti viste seg å være en svært dyktig lærer. Brukte slett ikke for vanskelige ord, tok seg god tid til å gå rundt og prate med hver enkelt skryte av det vi gjorde riktig, forklare og vise når vi strevde.

Seks timer, avbrutt av en nydelig hjemmelaget lunsj tilberedt og servert av Anne-Kirsti, såvidt tid til å prate med de andre deltakerne, det var jo så spennende å komme bare en rad til og en rad til på vevnadene våre, lære renning og de ulike teknikkene jeg ikke husker navnet på men husker godt hvordan jeg skal bruke…….tror jeg.

Ikke mye tid til å ta bilder heller, jeg måtte jo veve 🙂 Kurset fortsetter i morgen. Håpet er å bli ferdig med prøvelappen, og så blir det spennende å se hvor denne veien fører meg videre.

Nei, virkelig, det er aldri for seint å lære noe nytt.