©brittarnhild

Brit Fuglevaag på Galleri Ismene, Åh, så spennende! Det må jeg virkelig få med meg før vi reiser!

Og det fikk jeg i dag. Den snart 87 år gamle veversken, som fortsatt holder det gående. Ut fra navnet hennes, og det at hun har ett av sine atelierer på Ertvågøya i Aure, der stedsnavnet Fuglevåg finnes, har jeg vært så sikker på at hun kom derfra. Men ser nå at hun er født i Kirkenes og oppvokst i Trondheim. Men en eller annen tilknytning til Aure har hun, et av bildene på utstillingen på Galleri Ismene hadde tittel Mjosundet, og det er bare et steinkast unna der vi har besøkt henne i atelieret hennes.

Mjosundet.

Teppene i utstillingen var ganske grove, nesten litt som matteveving, ikke slik jeg husker henne fra tidligere utstillinger jeg har vært på. Men så er det likevel noe med fargene, med livet hun klarer å skape.

Ta disse trærne for eksempel, som hun har “funnet” i Estenstadmarka. Det er noe med dem, noe som gir liv, som gjør at jeg får lyst til å krype inn under dem og søke ly, gjemme meg bort fra verden.

Her er resultatet av min veving de siste par månedene. Startet friskt, frydet meg over hver ny runde med tråden, men så ble treet så skjevt og det stoppet seg litt opp. I mitt hode hadde jeg sett for meg tre ulike grantrær, rette, stolte……. Men hvilke trær er rette i naturen? Er det ikke nettopp det skjeve, det skakke, det forblåste, som viser levd liv. Kanskje er treet mitt akkurat slik det skal være.

Så kjenner jeg at jeg sitter igjen med takknemlighet etter at jeg har besøkt Brit Fuglevaag utstilling. Hun er en kunstner og i kunsten hennes fant jeg noe som sender meg videre, på min skjeve, skakke, vindblåste vei.

_____________________________________________________________________________________________

Dagens pulsvarmere, elva som renner under brua der trollet bok:
Sakset fra @brittarnhildskreativeverden på instagram:

Det var en gang tre bukkene bruse som skulle til seters og gjøre seg fete. På vei til setra var det ei bru, og under den brua bodde det et troll.

Bestemor forteller eventyr med pulsvarmere som ei fossene elv, med både små og store kampesteiner.

Dagens bok, One Fine Day av Mollie Panter-Downes.
Jeg sakser fra @brittarnhilds_bokhylle på instagram

En søt fortelling om en eneste, dag i en liten småby sør i England rett etter krigen.

*funfakt:
Da jeg jobbet som diakon i Sverresborg på slutten av 80-tallet, starten av 90-tallet, brukte jeg å besøke en gammel dame som het Fuglevaag. Hun hadde så mange spennende fortellinger som hun delte med meg fra da hun bodde i Kirkenes under krigen, historier fra livet inne i hulene hvor de gjemte seg for russerne. Mon tro om det var en slektning av Brit…….