©brittarnhild

Jeg reflekterte litt rundt nye begynnelser i går, det å ta pauser og så ta tak i ting igjen. Jeg fortsetter på en måte litt i samme tralten i dag, rett og slett med å gi meg selv en klapp på skuldra. I dag har jeg nemlig ikke begynt med noe på nytt, men rett og slett begynt med noe nytt. Noe helt nytt. Jeg har hatt min aller første time på et treningssenter. Jeg nevnte det såvidt i innlegget jeg skrev i går, og nå har det altså skjedd – jeg har vært på SkyFitness som ligger rett over brua fra her vi bor, og hatt min første time. Denne første timen var med personlig trener, vi pratet litt først, så gikk vi gjennom endel apparater, jeg fikk prøve meg, fikk veiledning og gode råd, og så gikk jeg noen kilometer på mølla helt til slutt, før jeg gikk en omvei hjem for å få enda noen skritt.

Planen er å fortsette med trening på senteret to ganger i uka, og samtidig fortsette med alle turene som vi allerede gjennomfører. Dette må da være all god grunn til skulderklapping 🙂

Bildet over tok jeg i drivhuset nå i ettermiddag. Sprengkulden har gitt seg, det er varmegrader om dagen og dermed mulig å være litt i drivhuset. Har ikke våget å vanne noe enda, det er jo fortsatt kaldt om nettene og da vil spirene lettere fryse. Men jeg ser at helleborusen sårt trenger litt vann, så det spørs om jeg ikke må ut en tur med noen dråper til den. Helleborusen, eller julerosen som den også kalles, har forresten blomstret siden før jul. Jeg hadde den inne i varmen i jula, men det trives den ikke så veldig godt med, så da vi drog til Tenerife i januar flyttet jeg den ned i blomsterverkstedet, hvor det i sprengkulden i januar bare var et par varmegrader. Et tips til å få den til å holde seg lenger inne i varm stue er forresten å fjerne alle bladene og la kun blomstene stå igjen. Det bruker å gå veldig bra. Og det fine med helleborus er at når vinteren er over, og du forhåpentligvis har klart å holde liv i planten, kan den plantes ut i hagen. Jeg har flere som nå har vokst seg store og fine.