©brittarnhild

“Tout est relatif” Jeg tror det er omtrent den eneste setningen jeg husker fra tre år med fransk på gymnaset, med fransklærer Evensen som hadde sko som knirket når har gikk fram og tilbake oppe ved kateteret mens vi strevde med med franskoppgavene. Fransklærer Evensen som dessverre døde så altfor tidlig, og som i tillegg til fransk (og, jeg husker mer enn den ene franske setningen altså) også lærte meg det fantastiske talende uttrykket “gravid som en grasiøs elefant. Husker ikke i hvilken forbindelse han brukte det, men det var i alle fall ikke om meg, haha.

Men nå snakker jeg meg helt bort. Hvorfor i alle dager starter jeg med den franske setningen om at alt er relativt? Ja, det var det ja, tiden! Tiden er uten tvil relativ. Noen ganger snegler dagen seg av sted, andre ganger forsvinner den bare. Noen ganger fylles dagen så det rinner over, andre ganger blir den knapt halvfull. Og i dag har vært en sånn dag som, om den ikke renner over, for det gjør den slett ikke, er fylt helt opp til randen.

Startet med frokost i en bitteliten café rett oppe i gata her, “åpent bakeri”. Med symaskinbord og korguttbenker, med grovt rundstykke med ost og skinke, med ingefærjuice og med en av de beste cappuccinoene jeg har smakt, og det sier ikke lite!

God og mett gikk jeg ned til byen, i vind og småregn, med paraply og lånt skjerf. Fotograferte hus. Var innom den katolske bokhandelen og kjøpte ei bok av Erik Varden, om påska. Var innom Bok og Media og kjøpte det vakre påskemagasinet til Det Norske Misjonsselskap og Verbum (anbefales på det varmeste!!!). Passerte Oslo domkirke på vei for å møte ei venninne, oppdaget at det skulle være formiddagsmesse der, så jeg gikk inn.

Og dermed fikk jeg feiret Maria budskapsdag på selve dagen, fikk ikke med meg gudstjenesten på søndag for da var vi på hytta. Og ikke bare Maria budskapsdag, men vaffeldagen også. Her er hva jeg har skrevet på Facebook i dag:

Fra Maria budskapsdag til vårfrumesse til våffru til vaffeldag. Og jeg har feiret, både med nylagede pulsvarmere i helt ny teknikk hvor Maria, Josef og Jesus er nålefiltet på en strikket bakgrunn, jeg har vært på formiddagsmesse i Oslo domkirke med profeti om jomfruen som skulle føde et barn, med magnificat og med bebudelsesglasskunst av Emanuel Vigeland, jeg har spist vafler i Krypten under domkirka og jeg avsluttet en nydelig torskemiddag med ei halv vaffelplate med ostekakekrem og jordbærsorbet i kafeen på Nasjonalmuseet.

Tradisjonen sier at vaffeldagen rett og slett har med det kristne innholdet i denne dagen å gjøre. Maria budskapsdag, eller vårfrumesse som den også blir kalt, er en festdag midt i fastetiden, og på festdager kunne man unne seg noe ekstra. Våren er på vei (et perfekt tidspunkt å feire vårfrumesse), hønene har begynt å legge egg, riktignok skal en gjemme flest mulig av eggene til påskekaka som ble servert påskemorgen, på selve oppstandelse dagen, men noen kunne man jo bruke i vaffelrøre…….og dermed ble det vaffeldagen.

Og her er bildene som fulgte med:

Fascinerende å se Emanuel Vigelands glasskunst. Et besøk på hans museum stod egentlig på lista over det jeg ønsket å gjøre disse dagene i Oslo, men så er det dessverre bare åpent på søndager, så det får bli en annen gang.

Venninne Kari kom mens vi spiste vafler. Vi fikk pratet litt sammen nede i Krypten, og drog etter hvert videre til en Joe & the Juice hvor vi drakk sunn juice og pratet videre.

Etter å ha sagt farvel til Kari burde jeg sikkert dratt hjem for å hvile litt, jeg er jo ingen ungdom lenger og hadde nå gått ca 15.000 skritt. Men jeg var ikke langt unna Nasjonalmuseet, og det bare skulle jeg besøke, så da ville det være dumt å dra helt opp forbi Bislett og så ned igjen etter hvilen.

Jeg kan skrive mange innlegg om opplevelsene der, og det blir helt sikkert noen glimt om både det ene og det andre framover. Nå vil jeg nøye meg med bare et par ting. Som det vevde teppet på bildet over, av svenske Märte Måås.Fjetterströmm (1873-1941). Jeg har blitt kjent med hennes vevkunst i Sverige, har ei fantastisk vakker bok med bilder av hennes tepper hjemme, og følger en konto på instagram viet hennes kunst og inspirasjon. Har bare sett ett av hennes tepper “live” tidligere, så dette var stort, og jeg hadde ingen anelse om at Nasjonalgalleriet faktisk har et av hennes tepper.

Teppet heter “Enhörningen i skogen” og jeg måtte selvsagt gå nært innpå teppet og ta bilder av teknikkene 🙂

Mye inspirasjon å hente her for en nybegynner som meg.

Det var billedvev som stod i fokus for meg i dag, og her var tepper vevd av både Hanna Ryggen, Brit Fuglevåg, Synnøve Anker Aurdal, Ulrikke Greve, Frida Hansen og Gerhard Munthe.

Det ble en tidlig middag på Nasjonalmuseet Cafe. Fikk vindusplass og kunne kikke ut på politiet som forberedte ettermiddagens store begivenhet, kongebesøk.

Nå har jeg hatt en lang, god kveld her hjemme med bøker og strikketøy, og i morgen blir det mer billedvev, Deo Volente.