©brittarnhild
Det er onsdag og tid for onsdagskafé i kirka, noe jeg og Ann-Sissel arrangerer annenhver onsdag, delvis i samarbeid med frivillige Trond og diakon Liv. I dag var det kun meg og Ann-Sissel, og jeg var tidlig ute for å være sikker på å rekke alt. Vi har akkurat fått ny kantor i menigheten, Patrick. Han skal ha sin presentasjonskonsert i kveld, og jammen var han på plass for å øve da jeg kom. Heldige meg fikk flott orgelmusikk der jeg gikk rundt og ordnet i stand.
Fra kjøkkenvinduet i kirka kunne jeg se rett ut i det vakre vårværet, og fryde meg over en skoleklasse som tydeligvis var på vei ut på tur.
Strikkekaféene er ganske uformelle, men jeg har et lite innslag hver gang hvor jeg snakker litt om strikking, viser fram et prosjekt eller to og har gjerne en liten opplesing også hvis det passer sånn. I dag hadde jeg med en serie pulsvarmere med påbroderte gåsunger, som jeg holder på med, og et par sokker som jeg strikker til Vida som også får søte gåsunger som pynt. Dessuten leste jeg legenden om Da Gud gjorde neslen til brennesle, som jeg skrev for noen år siden.
Da jeg kom hjem var Terje i full gang med å bygge nye kompostbinger nede i bakhagen. De gamle forsvant i fjor sommer da vi fikk ny støyskjerm ut mot veien. De trengte dessuten absolutt fornying, og Terje er strålende fornøyd med at han kan gjenbruke materialer fra den gamle terrassen på forsiden av huset.
Jeg holdt på inne i drivhuset da Terje ropte på meg: “Britt Arnhild, det har dukket opp en plante i komposten, jeg er ganske sikker på at det ikke er ugress, vil du komme og se?”
Og tenk, det var en vinterblom, eller eranthus som den heter på latin. Jeg har i flere år prøvd å få eranthus til å etablere seg både i hagen her hjemme og på hytta uten å lykkes, men så dukker det altså plutselig en opp en i den gamle komposten. Nå har jeg satt den midlertidig i ei potte og så skal den få plass i den lille bakken ned mot støyskjermen, utenfor kjøkkenvinduet etter hvert.
Etter middag fikk jeg jammen puttet inn en time med hagearbeid, før vi snart skal opp i kirka for å høre Patrick spille. Jeg har vært ganske bekymret i det siste for om jeg i det hele tatt skal klare å jobbe i hagen, med mine betente fingre og håndledd, men timen i dag gikk kjempefint, så det er så absolutt håp.