Jeg har reflektert rundt gårsdagens tema, et enklere liv, flere ganger tidligere i fastetiden (og ellers i året også), og hva er vel bedre i det enklere livs ånd enn å gjenbruke noen av mine tidligere innlegg 🙂  I 2017 skrev jeg en refleksjon jeg kalte “Å faste fra eller å faste til”, og her kan du lese det igjen:

Å faste fra eller å faste til. Å holde seg unna noe, eller gjøre noe. Det er jammen ikke greit å vite hva som er best. Kanskje det rett og slett er begge deler?

I Jesaja 58 leser vi:

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.

Det er mange krav her, mye vi kan gjøre.

For en stund siden dukket det stadig vekk opp informasjon om  japanske Marie Kondo som har skrevet en bok om rydding. Rydd en gang og du trenger aldri gjøre det igjen er motto

Det…….og under ligger det at du må kvitte deg med alt du ikke har bruk for, alt som ikke gir deg glede. Rett og slett kaste det!

Jeg kjenner at det er noe i meg som roper høyt, rett og slett skriker, når jeg leser dette. Jada, noe av grunnen er at jeg ikke er flink til å kaste, rett og slett elendig til å kaste. Tenk om jeg får bruk for det en dag da? Og det har da skjedd ofte nok at jeg har hatt en ting liggende i årevis og til slutt vært sikker på at jeg aldri kom til å få bruk for den, latt den gå i søpla og neste dag eller neste uke var det akkurat den tingen jeg hadde bruk for.

Nei, jeg kommer aldri til å lese Marie Kondos bok. Jeg kommer aldri til å bli noen kaster. Men derimot så trenger jeg å øve meg i å kjøpe mindre. Se gjennom det jeg har før jeg kjøper noe nytt. Og det er akkurat det jeg gjør nå når jeg arbeider meg gjennom bæreposer med restegarn med det mål for øye å finne ut hva jeg kan bruke det til. Og når jeg først er i gang dukker ideene opp som perler på en snor. Det er ikke bare i restegangsposene jeg leter forresten. Jeg har også en god del uferdige arbeider liggende, for ikke å snakke om gensere og annet som er utslitt på albuer, ermekanter, halskrager og liknende, men som har masse som kan brukes. Så nå har jeg ei diger kurv stående i kjelleren med plagg som skal rekkes opp, og ei bok hvor jeg noterer gode ideer.

 Det ble vel litt på siden av det Jesaia tenkte på dette. Men jeg kjenner likevel på at det gir en god følelse å strikke jakke til en liten gutt, av garn rekket opp av et uferdig sjal, og friske farger av små garnrester. Og så kan jeg tenke på at jeg faster meg vekk fra dagens bruk- og kastmentalitet 🙂