Monthly Archives: July 2026

Noter og bytur og maling

©brittarnhild

Jeg startet dagen med å rydde i mors gamle pianonoter. Torodd tok med seg noen da vi tømte leiligheten, resten ble med hjem til oss og har ligget i en stor stabel i kjelleren. Jeg ryddet såvidt i denne stabelen før jul for å finne alle noteheftene med julesanger, men nå var det tid for å gå grundig gjennom.

Mange vil jeg beholde, ingen vil jeg kaste, så etter hvert la jeg ut et innlegg på Facebook med en video hvor mor spiller, samt et par bilder av alle noteheftene, og skrev at om noen musikk/spilleglade kunne ha glede av heftene er det bare å ta kontakt. Har fått et par napp, så nå får jeg se hva som skjer. I første omgang tar jeg nok med meg hele stabelen ned til niesebryllup i Sverige i september. Der samles vi alle, og så kan brødre og svigerinner og andre se igjennom enda en gang om det er noe de vil ha. Resten tar jeg med hjem, tar vare på noen selv og gir noen videre.

Flygelet til mor er det den vordende bruden, niese Mathilde, som har arvet. Etter mye om og men er det nå på plass i et koselig gult hus utenfor Göteborg, hos Mathilde, hennes Alex og deres barn. Dagen etter bryllupet er vi invitert på middag der, og lillebror Torodd har utfordret meg til å spille på pianoet da. Jeg har tatt imot utfordringen, og tror jeg har funnet det stykket jeg vil spille. Så nå er det bare å øve.

Etter at jobben var gjort, og Terje og jeg hadde gått igjennom det vi må ha på plass før mor og fars leilighet får ny eier på slutten av neste uke, bestemte jeg meg for å ta en bytur. Det er lenge siden sist nå. Av en eller annen grunn virker det som det blir bare travlere og travlere å være pensjonist…….

Jeg spiste et rekesmørbrød på Grafen, jeg var på Trondheim Kunstmuseum og så utstillingen med Inger Sitter, jeg var på Japan Foto for å se på fotoapparat (har en liten plan om å kjøpe et nytt nå når pengene fra leilighetssalget kommer inn, men er usikker…….) og jeg drakk cappuccino på Pascal. Jeg har et hårete mål om å besøke alle kafeene i Trondheim solo, har ei egen bok hvor jeg tegner og skriver fra besøkene, og hverken Grafen eller Pascal har vært besøkt så langt. Grafen er strengt tatt ikke en kafe (det var det før), men jeg tar med noen restauranter også. Artig “hobby” for meg som elsker å gå på kafe, og like gjerne gjør det alene som sammen med noen. Gir god alenetid, lesetid og skrivetid.

Da jeg kom hjem var Terje i gang med å male nordsida av huset. Jeg skjønner ikke hvor den mannen tar energien og pågangsmotet fra……. Jeg plukket årets første jordbær og bringebær, plukket masse godt og fargerikt til dagens salat, og har ellers stort sett sittet i godstolen og lest (sliter fortsatt med energinivået, kan det vare fatigue etter 2-3 runder med korona under pandemien mon tro?)

Gjøre (nesten) ingenting – dag

©brittarnhild

Ingen sommergjester lenger, bare lille Billie, men hun er jo bare kos. Jeg har rett og slett hatt en gjøre nesten ingen ting dag. Det er sol og varme, jeg har sittet ute i skyggen, under markisen, og sett på blomster, bier og fugler. Har drukket te og spist is, og formiddagsmat og middag med Terje, har luket litt og gått litt rundt i hagen, men har ganske raskt vært tilbake i stolen under markisen.

Da svoger Arne var her anbefalte han en fugleapp, Merlin. Jeg har hatt den på telefonen før, og slettet den, men nå lærte jeg at den kan identifisere fuglene i nærheten via lydopptak. Det måtte jeg prøve, og i løpet av formiddagen har jeg hørt masse ulike fugler, og ikke minst fått identifisert flere som jeg ikke har vært sikker på tidligere. Blant annet ser jeg rett som det er fugler som flyr over huset som likner på svaler, men jeg har lurt veldig på, og håpet, at det kunne være tårnseilere. Og Merlin er ikke i tvil. Flere ganger i løpet av dagen har den fanget opp lyden av tårnseilere. Jeg aner ikke hvor de holder til, men håper jeg kan få Terje til å snekre ei tårnseilerkasse til vinteren som vi kan henge opp under mønet på huset.

Jeg startet forresten dagen med å gjøre litt mer enn ingen ting. Da Terje drog på trening etter frokost “skulket” jeg, og gikk opp i atelieret for å jobbe videre med ærfuglteppet mitt. Det stod igjen fire felt som skal få broderte/nålefiltede blomster, to på sidenemed geitrams, to oppe og nede med rosenrot.

Nå er ett av geitramsfeltene ferdig, og jeg ble så fornøyd at jeg måtte rope på Terje.

Søndag og sol og kortreist natur og litt bok

©brittarnhild

Nok ei natt med lite søvn. Jeg kjenner at jeg er “drittlei” disse nettene nå, og skjønner ikke hvordan jeg skal finne tilbake til det gode sovehjertet mitt. Dessuten er jeg sliten både i kropp og sjel etter å ha levd tett på andre mennesker i flere uker. Nå er vi alene igjen, Terje og jeg, samt lille bonusbarnebarn Billie, chihuahuaen til Marta og Kristian. Sol, vakker hage, Terje rydder huset i superfart mens jeg lusker rundt og gjør litt. Prøver å hvile men kroppen nekter. Terje tar en sykkeltur, hans måte å avreagere på. Jeg setter meg ut i hagen med ei bok, rusler en liten tur med Billie, leser videre, og kjenner at det hjelper. Litt.

Bare så det er sagt, vi har hatt veldig gode dager sammen med alle “folka” våre. I dag gikk vi tur opp til Frøset med niese, hennes mann og tre grandtantebarn. Jeg liker så godt å være grandtante. Har dessverre ingen grandtantebarn i Trondheim, men holder kontakt og treffer de med jevne mellomrom. I Lofoten, i Sverige, sør i Norge…….

På Frøset er det geiter, og en masse klatremuligheter for ungene i installasjoner bygd opp av studenter fr Dronning Maud, der de utdanner barnehagelærere. En drøm for aktive gutter.

Terje, Billie og jeg gikk hjem litt før de andre, for å forberede middagen. Grilling i hagen. Geitekillingene var svært interessert i Billie, men hun brydde seg ikke. Hun var ferdig med dagens tur, hjemveien var i gang og hun trakk mot bilen. Geiter fikk være geiter.

Boka jeg leser er Maria Almlis Dagbok fra et friår. Jeg kom over den på Gurosenteret, den pirret nysgjerrigheten min uten at jeg ante noe om den, og så snart jeg begynte å lese var det vanskelig å legge den fra seg. Så snart jeg hadde noen minutter, innimellom matlaging og prating og diverse aktiviteter med sommergjestene ble det opp med boka for å lese noen sider. Nå er jeg nesten ferdig, og gruer meg allerede til det vakuumet som kommer når jeg fengslende bok er ferdiglest.

Blåklokke

©brittarnhild

Blåklokkene blomstrer. Jeg ser de over alt nå, og kjenner de gir meg en helt spesiell glede, stille flyt, men også boblende, levende. Jeg er vokst opp i Blåklokkeveien, i Blomsterbyen, og bedre sted å vokse opp tror jeg ikke finnes. Ikke finere navn på ei gate heller. Blåklokkeveien. Det måtte jo bare bli blåklokka som ble blomsten min, blåklokke, campanula rotundifolia. Så vakker, så ven, så skjør og så sterk i sin skjønnhet.

Som barn prøvde jeg å vrenge klokka. Det lar seg faktisk gjøre, men de fleste gangene revner blomsten. Jeg plukket buketter og satte i vann på kjøkkenbordet. Det lar seg gjøre det også, men de visner fort. Jeg la blå klokker sirlig i press mellom trekkpapir og skrudde blomsterpressa hardt igjen, og da jeg noen uker senere åpnet for å sjekke, var de blitt brune.

Aller finest er blåklokkene ute i naturen, når de akkurat har åpnet seg. Da ringer de gleden inn.

Fullt hus

©brittarnhild

Vi er hjemme igjen, og med ett er det fullt hus. Svoger og svigerinne, niese med mann og tre små gutter. Billie brøyter seg vei gjennom gamle duploklosser og finner maten sin. Jeg leter for å finne alenetid til skriving, og klarer det. Både til dagbok og til blogging, og etter frokost er jeg rask til å melde meg til å gå en tur opp i skogen med Billie.

I går kveld var vi bare fire, og da var det fortsatt godvær. Vi dekket på til rekefest ute i hagen og nøt sommerkvelden. I dag er det grått og mange grader kaldere.

Terje og jeg gikk kveldsturen med Billie sammen i går kveld. Slett ikke dumt. Kanskje vi burde skaffet oss hund? Nei, absolutt ikke, men jammen er vi heldige som får låne Billie av og til.

Morgenstemning

©brittarnhild

God natts søvn. Tidlig oppe. Ut for å tisse. Og da måtte jeg bare gå en tur i den vakre eventyrskogen. Tåka lå tett over sundet, og skogen lå som en akvarell bak hytta. Tenk å veve et sånt kunstverk, så vakkert, så perfekt.

Naturen har så uendelig mye å by på. Vi lar oss fascinere av vakker utsikt og storslått natur, men minst like viktig er detaljene, de tynne trådene som spinnes. Edderkoppen spinner nettet sitt om morgenen, og bruker halvannen time på vevnaden du ser på bildet. Hvor lang tid hadde jeg brukt om jeg skulle vevd det samme.

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spinne alle dage
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?
Inger Hagerup

Det er vanskelig å løsrive seg fra vevkjerringas kunstverk, men jeg går videre inn i skogen, inn i eventyret. Det er vel ikke urskog i ordets egentlige betydning, men du verden så magisk den er denne skogen min, bak hytta. Her er det en skog som får leve sitt eget liv. Trær får legge seg ned og sove uten å bli forstyrret, eller de får strekke seg videre, og videre mot himmelen. Jeg vandrer i mose og bregner og en og annen kantarell.

Til slutt må jeg snu. På hytta venter frokosten, og selv om jeg gjerne skulle ventet litt med den er det jo aller best å spise sammen.

Ærfuglteppet mitt

©brittarnhild

En full arbeidsdag på annekset for Terje og Arne, og jammen har de kommet langt. Lisbeth har endelig fått nydt sola, og jeg har jobbet videre med ærfuglteppet mitt. Alle lappene ble ferdig for noen dager siden, så i dag har jeg sydd de sammen, og lagt på en brun søm som skal symbolisere ærfuglhusene. Det gjorde seg veldig synes jeg.

Neste steg var å bestemme hva jeg skal brodere og nålefilte i de tomme rutene. Valget har falt på nålefiltede egg i hver hjørnerute, og så planlegger jeg rosenrot og geitrams i resten av rutene, rosenrot oppe og nede, geitrams på sidene.

Jeg har ikke garn til blomstene her ute, så det får bli når jeg kommer hjem. Gleder meg.

Ute i havgapet

©brittarnhild

Noen ganger drømmer jeg om det hvite huset med de blå dørene. Om havet og himmelen og måkeskrikene. Om lukten av tang og synet av gul bergknapp som klorer seg fast i fjell. Om bølgeskvulp og havtåke og sol og makrellskyer.

Huset ligger ytterst på Veiholmen og fra vindusbordet i Olsen-Naustet ser jeg rett bort på det.

Mellom meg og det hvite huset med de blå dørene ligger Billie, bonusbarnebarnet vårt, i buret sitt. Hunder har ikke adgang i restauranten. Heldigvis er Billie er rolig hund som sjelden bjeffer og fant seg tålmodig i å vente utenfor mens vi koste oss med bacalao, ferskt brød med nydelig, mykt smør, og eplejuice fra Fjordcider.

Etter maten går vi lenger ut på holmen, og jeg fotograferer Olsen-Naustet. Stedet med sjarme, god mat og svært hyggelige, løsningsorienterte ansatte.

En dag på Smøla er en fast del av sommerritualet vårt. Her har vi vært to-som mange ganger, her har vi hatt med familie og venner fra fjern og nær, og hit skal vi tilbake. Deo Volente.

Havskodda stengte for sola mens vi var der ute, men på vei hjem klarnet det opp, og vi fikk en flott båttur hjemover.

Koselig besøk i Tingstuo

©brittarnhild

Endelig en tur til Tingstuo igjen, Synnøves lille paradis inne i Todal. Det er mange år siden jeg var her første gang, Tingstuo har vært under forandring flere ganger etter det, og da jeg skulle betale/vippse det jeg handlet, oppdaget jeg at forrige besøk var før pandemien. Så det var på høy tid at jeg kom tilbake.

I dag hadde jeg med meg svigerinne Lisbeth, og jammen fant vi noen skatter begge to.

Her er en av tingene jeg kjøpte, et serveringsfat i serien “Grete” fra Figgjo Flint. Det finnes så mange fine serviser som likner på dette, og alle minner meg om lange, gode frokoster hos bestemor og bestefar. Jeg må nok begynne å samle…….

Terje og Arne er ferdige med det innvendige taket i annekset,

og dagens humle er denne trehumla.

Tegnetime

©brittarnhild

Hver kveld tegner og skriver jeg i sommerens hyttedagbok. Milian har bladd igjennom den flere ganger og latt seg inspirere, så mens de andre så fotballkamp for et par kvelder siden (ikke Norge som et av lagene) satte vi oss ned for å tegne.

“Å vil tægn Titanic” sa Milian. Og Titanic ble det. Med et bilde vi fant på nettet som inspirasjon.

Etterpå ville han tagne ei jordhumle, sånn som jeg hadde tegnet i hyttedagboka. Igjen fant vi et bilde på nettet. Og til slutt ble det en tegning av Sundbåten i Kristiansund.

Han hadde lyst til å ta med tegneblokka hjem da de drog hjem i går, men jeg klarte å overtale han til å la den ligge igjen. Så kan han tegne videre neste gang han kommer utover.

Fotografiet over viser tistelsommerfuglen jeg tegnet i går kveld. Bilde jeg brukte som utgangspunkt fant jeg i Anne Sverdrup-Thygesons “Insekter i Norge”. Der står det blant annet:
“Noen sommerfugler er trekksommerfugler og tilbakelegger enorme avstander. Tistelsommerfuglens årlige migrasjon kan spenne fra Kenya til Nord-Norge og tilbake, en strekning på rundt 15.000 kilometer, med flere generasjoner involvert.”

Jeg leser for tiden Lea Korsgaards bok “innen året er omme. Hva 64 sommerfugler lærte meg om naturens største gåte.”