©brittarnhild

En liten lek jeg har er å prøve å fantasere meg inn i hvordan det ville vært å bo på de stedene vi besøker når vi reiser. Vi reiser mye, så jeg er heldig og får lekt mye! I natt har vi bodd i gjestehuset til Birgittasøstrene i Vadstena, og da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg se rett ut på denne utsikten (litt zoomet inn). Jeg falt pladask. Ikke noe problem å se meg selv boende i det gule huset med glassverandaen og med utsikt rett over til nonnene, den frodige hagen deres, gjestehuset og kirka. Jeg ser for meg en vakker hage som tilhører det gule huset også, med epletrær, roser, georginer og vakre fiolette fredløs nå på høsten. I et lite lysthus finnes det et gammelt bord med fire stoler rundt, og her inne bor samlingen min med pelargonier. I år har forresten samlingen vokst seg ut av lysthuset, så store og små krukker med blomstrende og duftende pelargonier er plassert rundt om i hagen. Og det er selvsagt mange av dem inne i glassverandaen.

Den hellige stemningen fra klosterhagen siver inn til meg der jeg sitter ved det gamle skatollet og skriver, eller når jeg står ved plantebordet og steller blomstene mine. I muren er det en hemmelig dør som bare jeg har nøkkel til. Den bruker jeg når jeg skal inn i klosterkirka og be de gamle tidebønnene sammen med nonnene. Det finnes forresten en nøkkel til, som nonnene har…….

…….på plena inne i hagen min står nemlig et hvitt rundt bord, midt på bordet står en bukett dahlia, bordet er dekket med mitt vakreste roseservise, ei kanne te og et fat med diverse små hjemmebakte kaker. I dag skal nemlig tre av nonnene komme på formidagsvisitt, og så snaret vi har drukket te og spist skal vi spille ukas ludoparti.

Se, der kommer nonnene småløpende og fnisende over plena. Med ludospillet mellom seg. Nå er det tid for ukas høydepunkt.