Lang, fantastisk helg i Stockholm er over. Nå har vi ankommet Småland hvor vi skal bo hos gode venner noen dager, men på vei ut av byen hadde vi et formiddagsstopp i Göteborg Botaniske Trädgård. Vi var der i starten av september i fjor, da stod dahliaene (georginene) i full blomst. Jeg hadde gledet meg til gjensyn i år og fikk meg litt av en overraskelse, en positiv sådan. Det er tid for å grave opp dahliaknollene, men før det skjer blir blomstene plukket av, og gjett hva som skjer med dem…….
Åh, så fint, vakrere enn hvilket som helst maleri, tenkte jeg, da jeg så alle de vakre georginene som følt i den store dammen. Hele maleriet beveget seg i takt med små bølger og skapte liv i bildet.
Så dukket små fisker opp, og store karper. Svarte og hvite, og noen brennende oransje.
Men hva skjer her? Spiser karpene blomstene? Ja, det gjør de faktisk. Og et riktig festmåltid så det ut til at de hadde.
Dahliaer er spiselige for mennesker også, det lærte jeg i dag. Kronbladene er vakre som kakepynt og i salater, og knollene kan spises som en rotfrukt, men er visstnok ikke særlig gode på smak, og hvem vil vel spise sine dahliaknoller når de kan settes i jorda og gi de vakreste blomster?
Mors kjære flygel har fått et nytt hjem i en lite gult “Pippi-hus” utenfor Göteborg. Her sitter jeg på pianokrakken omkranset av to av mine brødre, Børge og Torodd. Frode var dessverre ikke her da bildet ble tatt.
Det har blitt søndag, dagen etter bryllupet, “dagen derpå”. Terje og jeg tilbringer formiddagen i Göteborg Kunstmuseum, som viser seg å være en svært positiv overraskelse, her er det mye å se og oppleve. Det er umulig å få med seg alt, så vi konsentrerer oss om tredje etasje og de faste samlingene der. Carl Larssons Ulf og Pontus får illustrere besøket. Vi rakk et besøk i første etasje også, der var det en utstilling med svenske kvinnelige fotografer. Veldig interessant.
På ettermiddagen var vi invitert hjem til brudeparet på middag, og etter pizzaen feiret vi Frans sin 3års dag med tradisjonell svensk prinsessetårta.
Som alltid når jeg er i “Pippihuset” fikk jeg med meg en vandring i hagen, en hage som stort sett får leve sitt eget svært sjarmerende liv.
Mon tro om mine duehoder noen gang blir så store.
Her var epler nok til alle,
og koselige steder både å sette seg ned og å gjømme seg bort.
Så rakk vi jammen et besøk i husbåten bror Børge hadde leid for helga for seg og sin familie,
med spennende utsikt fra taket…….
…….før vi avsluttet kvelden på italiensk restaurant med bror Frode og hans kjære Rita.
I dag er det bryllup, og små hjerter er strikket inn…….
…….oppdateres
Niese Mathilde giftet seg i dag med sin kjære Alexander. Hun norsk, han svensk, de møttes i LA for 10 år siden, kjærlighet ved første blikk, nå bor de i et nydelig Pippi-hus i Sverige, har to skjønne barn, et tredje på vei og feiret i dag bryllup i Haga kirke i Göteborg. Heldige oss som har fått lov til å følge Mathilde helt siden hun ble født, som ei ekstra datter og som ei lillesøster får vår attpåklatt Marta, og nå fikk oppleve den store dagen sammen med dem, familie på begge sider og massevis av venner.
Wigum-slekta er der for hverandre, i gode og onde dager, og etter full samling i to begravelser i fjor, far i februar, mor i mai, var det fantastisk godt å møtes i glede denne gang. Har er jeg sammen med mine tre brødre, største lillebror Frode til høyre for meg, mellomste lillebror helt til vendte og lillebror Torodd, brudens far til venstre for meg. Ser jeg lykkelig ut, sier du? Ikke så rart det vel.
Ikke så verst lykkelig her heller, sammen med min kjære Terje, livsledsager gjennom snart 50 år.
Bryllupsfesten fant sted i Villa Odinslund. Nydelig og helt perfekt for en sånn fest.
Veldig lite tid til strikking i dag, men alle fargene er lagt utover “såbrettet” og nye mønstre vokser sakte fram. På såbrettet har de ligget i hele dag, mens vi har vandret og vandret og vandret videre, sånn ca 20.000 skritt på hard asfalt i Göteborg.
Spiste frokost på hotellet sammen med Ingrid og Marius, som kom i går kveld, og gikk så ned til byen sammen med dem. Der skiltes vi, de hadde sine planer, vi våre. Og som alltid ble det ganske raskt cappuccino med litt attåt.
Så fant vi et lite galleri med spennende bilder/portretter laget av knust glass. Det skal være vernissage i morgen, men alle bildene var hengt opp og kunstneren var tilstede, så vi fikk en spennende før-omvisning der inne.
Ser du hvem dette er? Til gallerieierens overraskelse klarte ikke vi å de det, vi er nok for gamle…….
Et besøk hos “60 garner nord” resulterte ikke i noe nyinnkjøp av garn, selv om jeg hadde veldig lyst. Men jeg må holde meg til restegarnsprosjektet mitt, tenker jeg!
Hos Gudrun Sjöden ble det derimot handlet både det ene og det andre, og Terje fant noe han også, på Dressmann, men mens han var der var jeg inne i Akademibokhandelen (og handlet), så Terje i nye klær ble det ingen bilder av.
Etter lunsj kom det som jeg gledet meg mest til (kanskje bortsett fra Gudrun Sjöden), nemlig en vandring i Trädgårdsföreningen, en fantastisk park og botanisk hage midt i sentrum av Göteborg. Vi var der i september i fjor også. Da var det nok en god del som blomstret enda enn det som møtte oss i dag, men det var likevel mer enn nok å se på.
Og i år var Palmehuset åpent, det var det ikke i fjor. O salige jubel…….eller noe sånt. Det vet jeg sikkert, at i mitt neste liv skal jeg jobbe i en botanisk hage med palmehus!
Og det skal IKKE være noen åtte til fire jobb!
Trädgårdsföreningen i Göteborg är en av Europas bäst bevarade 1800-talsparker. Under sommaren är Göteborgs Rosarium fyllt av flera tusen färggranna, doftande rosor. I Palmhuset, det eleganta växthuset från 1878, hittar du palmer och andra tropiska växter. Böljande former och planteringar tar dig med till trädgårdskulturens guldålder.
Dagens etappe: Lillehammer – Göteborg. Men vi trengte da slett ikke ta strake veien. “Hva om vi kjører innom Hadeland Glassverk på veien” foreslo Terje, “det er vel over 40 år siden vi har vært der.” “Ja, det gjør vi, og da kan vi besøke Kistefos med det samme, der har vi aldri vært”.
Dermed ble det både Hadeland Glassverk, en skuffelse, og Kistefos museum og skulpturpark, en kjempepositiv overraskelse.
Jeg er ferdig med første puslvarmer i dette spesielle restegarnprosjektet mitt. Vi hadde en rolig kveld på hotellet på Lillehammer i går, så da fikk jeg festet alle trådene. Fant ut at jeg skulle ta det med til de to stedene vi besøkte i dag for å se om jeg kunne få noen fine bilder, og det ble det da virkelig.
Kunstutstillingen på Glassverket var forresten bra, her er bildet “Par” av Frank Brunner. Det bildet jeg likte best.
På Kistefoss var vi ganske lenge, både ute i skulpturparken og inne i galleriet. Det som var spennende begge stedene vi besøkte var at det var så mye farger. Både i glass og i malerier og trykk.
Restegarnstrikken min passet perfekt inn, og jeg fikk en boost til å fortsette videre med dette prosjektet.
Nå er vi innkvartert på hotell i Göteborg, og her skal vi være helt til mandag. Har vært ute og spist middag, fant en veldig koselig italiensk restaurant nede i bakken. Marta og Kristian bor på et annet hotell, Ingrid og Marius har akkurat kommet til dette. Vi er klare for bryllup i helga.
Vi forlot Berkåk i regn, kjørte opp Drivdalen i oppholdsvær, gjennom Folldal i oppholdsvær og så rett inn i vått gråvær…….og så vi som hadde planlagt å spise medbragt mat i godvær og utsikt oppe på Ringebufjellet! Regnet ga seg det, og på bilturen opp vokste strikketøyet. Det vokser egentlig altfor fort, da vi drog hjemmefra hadde jeg tenkt at dette prosjektet skulle hole til to ukers biltur, og nå er jeg nesten ferdig med første pulsvarmer. Ser du forresten det fine brettet garnet og strikketøyet ligger i 🙂 Bursdagsgave fra bror og svigerinne, kjøpt i Australia hvor sønnen deres studerer, og er egentlig et såbrett laget av lær. Helt perfekt som såbrett når jeg skal begynne å så inne i vinter, da vil jorda holde seg på brettet og jeg slipper søl på kjøkkenbenken. Men mens jeg venter på å starte neste års såing fant jeg ut at det vil være perfekt å ha på fanget i bilen med alle de små restegarnsnøstene. Nå har jeg brukt det to dager, og det fungerer!
Grønn dagbok ferdig for i dag, nå over til reisedagboka:
Kan du tenke deg noe bedere etter ei god natts søvn enn å bli vekket av en liten flokk geiter utenfor soveromsvinduet? Så spiste vi en god frokost på Mjuklia før vi sa på gjensyn til de andre leirdeltakerne og fortsatte reisa vår sørover.
Litt tidlig med formiddagskaffe allerede på Oppdal, men det er jo der Sprøtt ligger, og da kan vi jo ikke kjøre forbi. Cappuccino og skolebrød, og en pose med nistemat til lunsjen..
Høsten har kommet i fjellet, og du verden så vakker den er. Å kjøre opp Drivdalen var som å kjøre midt inne i eventyret. “Stopp Terje, jeg må ta bilder!” Heldigvis er Terje lydig…….stort sett.
Det var ikke alle steder det var plass til å stoppe egentlig, men når det er lite biler fungerer veikanten godt, og med nedrullet vindu og litt akrobatikk, blir det bilder av det også. Her er toppen av vakre Eysteinkirka på Hjerkinn. Jammen mange år siden jeg har vært inne i den nå, må nok sette det på lista over kommende opplevelser…….sammen med mange andre ting jeg gjerne vil oppleve, som å gå i fjellet om høsten sør i Folldal.
En planlagt stopp var Sohlbergplassen med utsikt mot Rondane. Da hadde vi akkurat kjørt gjennom en regnbyge og ganske lave skyer. Men jammen sluttet det å regne og klarnet ganske godt opp.
Ikke mye å se til de fantastiske blåfargene til Harald Sohlberg, men så var det jo heller ikke natt og snø mens vi var der.
Vi kjørte lenge før vi fant en rasteplass med bord og benker, og da vi endelig fant en så var den jo helt perfekt, oppholdsvær, til og med blå himmel, et lite vann med et svanepar i enden, høstfarger og fantastisk natur, og så den gode maten da.
Terje passet perfekt inn i sin riddari-genser.
I natt overnatter vi på Lillehammer, samme hotell som vi bodde på i september i fjor, og samme kveldstur som i september i fjor, opp til Sigrid Undsets hage på Bjerkebæk. Dessverre er husene bare åpne i helgene nå om høsten, men den hagen, som nylig er renovert tilbake til slik den var på Undsets tid, er så absolutt verdet et årlig besøk.
Det er ei blå dør inn til et av husene på Bjerkebæk. Med ei steintrapp foran. I flaggstanga vaier vimpelen mot en himmel som har samme blåfarge som døra. I et av trærne i hagen sitter en blåmeis og synger, i en rogn kvitrer rødstrupen. Døra går opp og Sigrid kommer ut, strekker armene i været, masserer nakken litt. Så ser hun meg og smiler. “Kom, la oss plukke epler, de er modne nå, dufter så godt inn gjennom vinduet i skrivestua.”
Alt er klappet og klart, det gjenstår bare å vanne planter og pakke ut i bilen. Vi har hatt formiddagen fri, og jeg fikk ei lita strikkestund oppe i atelieret. Noen omganger på dette #fromtrashtotreasure prosjektet mitt. Det er godt å sitte sånn og leke med farger, la ulike fibre gli gjennom fingrene. Så mange tanker, så mange planer, ideer, så fint å lete fram neste lille nøste, så tilfredsstillende å skape noe av ingen ting. Nå er jeg klar for å strikke i bilen, og på nye steder hver dag.
Kort biltur denne første dagen. Bare en time, hjemmefra og opp til Berkåk og Mjuklia Gjestegård hvor NMS arrangerer Seniorleir. Vi har innom såvidt i fjor høst også, på denne leiren som arrangeres to ganger i året. Da holdt jeg foredrag om “Kreativitet i en sorgtung tid”. Jeg kan ikke ha gjort det helt ille, for i år ble jeg spurt om å komme tilbake og fortelle om Lina Sandell. Det takket jeg selvsagt ja til, og var heldig og fikk lagt det til første kvelden på reisa vår. Terje er med som sjåfør så klart, vi overnatter her begge to, og fortsetter videre sørover etter frokost i morgen.
Dag 1 Små garnrester havner på glass, men der får de slett ikke være lenge. Alt garn kan jo brukes til noe, også de aller minste restene. From trash to treasure. Nå er utfordringen å skape noe ut av dette.
Dag 2. I morgen legger vi ut på en reise, to uker på hjul ligger foran oss. Sammen med de små garnnøstene skal dere få bli med, dag for dag. Prosjektet vil vokse, opplevelsene vil flette seg inn.
Et merkelig innlegg i “grønn dagbok” tenker du kanskje. Og det har du rett i. Men det har sin forklaring. I morgen starter vi en to ukers biltur sørover, to uker som kommer til å inneholde utrolig mange ulike opplevelser. Jeg kommer til å skrive reisedagbok for hånd, men også en digital reisedagbok her i bloggen. Jeg er redd det ikke vil bli lett å finne tid til både grønn dagbok og reisedagbok, så jeg skal gjøre et forsøk på å koble de to sammen. Først et lite innlegg med dagens framgang i restegarnsprosjektet, og så en fortsettelse med mer reisedagbokinnhold. Og hva har så dette med grønn dagbok å gjøre? Jo, det er jo bruk av alt dette restegarnet det, ofte korte tråder som fort ville blitt kastet, innimellom små og kanskje litt større nøster som fort ville bli kastet de også. I mange år har jeg kost meg med å skape ting av denne “søpla”, kanskje en norsk oversettelse av “from trash to treasure” kan bli “fra søppel til skatt”? I går startet jeg på et nytt lite prosjekt hvor det nettopp er disse “søppeltrådene” jeg bruker. Så skal jeg strikke litt hver dag, i bilen, på hotellet, hos venner, på kafé eller hvor det måtte være.
Her er hva jeg skrev på Facebook i går: “From trash to treasure” , leste jeg på en diger reklameplakat på en engelsk flyplass for noen år siden. Nemlig, tenkte jeg. Tenk på all “søpla” vi har som kan bli til noe nyttig, til og med noe vakkert. Etter å ha strikket aktivt, til dels svært aktivt, i over 60 år, har jeg mengder av restegarn. Særlig fordi jeg aldri klarer å kaste noe som helst, ikke en gang de korteste ulltråder. Og hvorfor skal jeg kaste når restene kan bli til noe fint, til noe jeg kan bruke? I mange år nå har jeg latt det gå sport i å skape noe nytt av restegarn, ikke minst av disse bittesmå restene som “bare kan kastes”. I kveld er et nytt “from trash to treasure-prosjekt” på gang…….fortsettelse følger, på instagram. (@brittarnhildskreativedagbok)
På den måten blir grønn dagbok litt annerledes et par uker framover, men jeg tror den kan bli like spennende i denne formen også
Noe av det aller, aller beste med høsten er å vandre rundt i hagen og plukke inn spiselige farger til en regnbuesalat. Blomster, urter, blader, bær og frukt, det er jo så fantastisk mye spiselig der ute, og jammen er det både godt og sunt også.
Jeg har kost meg med å lete gjennom fotoalbumet mitt på google etter salatbilder nå, og de er det jammen mange av. Det eldste regnbuesalatbildet jeg fant var fra 2006, det er det du ser over. Jeg husker ikke når jeg startet med denne fargesalatgreia, kanskje var det sommeren 2006, kanskje var det tidligere. Nei, vent litt, det må ha vært tidligere. Vi flyttet inn her i 2001. Før det nådde vi i rekkehus på Moltmyra, der hadde jeg en ganske så spennende urtehage og jeg vet at jeg hadde borago der, den blå blomsten du ser over, i mange år, så salater med spiselige blomster har jeg hatt siden slutten av 80-tallet.
Det startet i det små, og har bare fortsatt og fortsatt.
Noen ganger er salatene enkle, andre ganger går jeg på skattejakt for å se hvor mange ulike spiselige planter jeg klarer å finne.
Og alltid er det gøy å “male” med ulike farger.
Aller morsomst er det når jeg klarer å plukke hele regnbuen.
Det er forresten ikke bare jakten på farger i plantene som fascinerer. Å servere på ulike fat og skåler er også morsomt.
I bærsesongen får salatblad og blomster følge av ulike bær, bringebær for eksempel.
Her serverer jeg en “plukksalat” hvor de ulike ingrediensene ligger klare til å plukker, og nytes.
Neida, denne salaten er det ikke jeg som står for. Den fikk vi servert i en restaurant i Aleppo i Syria. Jeg var der på tur med biskop og proster i Nidaros høsten 2010, bare noen måneder før krigen brøt ut.
Det våte, kalde sommeren har vært perfekt for potetene. For en ukes tid siden tok Terje opp nærmere 40 kilo fra den lille potetåkeren vår, aldri før har vi hatt i nærheten av så mye. Potetene er vasket og tørket og lagres nå i matboden i kjelleren, som har ganske så perfekt temperatur gjennom hele året. Og vi spiser potet til den store gullmedalje. Og elsker det begge to. Potetstappe eller kokte poteter til både kjøtt og fisk, er jo standard, men det finnes jo så mye annet godt også. Forrige lørdag hadde vi bakte poteter, de største potetene er så store at de trengte nesten 2 timer i stekeovnen, og smakte nydelig. Fredag er pizzadag for oss, det har det vært i mange år. Jeg lager to små pizzaer som Terje steker på to runde pizzesteiner på gassgrillen ute på kjøkkenverandaen, og i går ble de selvsagt toppet med potet (og hvitløk, rosmarin, creme fraiche og ost. I kveld skal vi ha tapas, har så mye rester vi må spise opp før vi kjører sørover til Sverige neste uke, og til det skal jeg bake potetbåter med hvitløk og rosmarin fra hagen……..og så får vi se hvilke gamle og nye potetretter jeg finner på utover høsten. Klubb/komle står på lista, det gjør også potetsuppe, shepherds pie og røstipoteter…….og kanskje har du noen tips til andre potetretter? Jeg tar gjerne imot gode ideer.
