©brittarnhild

Noen dager er hjemmedager. Andre dager er ikke hjemmedager. I dag har så absolutt vært en ikke-hjemmedag. Jeg hadde for så vidt en rolig morgen, alene i huset, god tid til frokost, lydbok, te og mer te, vanning av planter og så enda mer strikking og te, før jeg tok bussen til byen.

Noen førjuls-ærend der først, og nydelig lunsj på yndlingscaféen, Onkel Svanhild, før jeg hastet videre over til Solsiden og videre til Gråmølna og Trondheim Kunstmuseum. Der var det nemlig utstillingsåpning med Håkon Blekens Kirketekstiler. Først nydelig sang av Trondheim Kvinnelige Studentersangkor, så åpningsord av direktør Ingrid Lunnan, og så var det fritt fram for å gå rundt og se selve utstillingen, og innimellom veldig hyggelige samtaler med venner og kjente.

Mye folk og mange spennende bilder å se på, umulig å få med seg alt på en gang. Men det gjør ingen ting, for jeg kjøpte rett og slett et årsmedlemskap i Kunstklubben til Trondheim Kunstmuseum, så nå kan jeg komme og gå så mye jeg vil det kommende året. Ta med meg en vann kan jeg også, uten at det koster noe ekstra.

Bildene på utstillingen bestod for en stor del av skisser som etter hvert ble glassmalerier i noen norske kirker. Bildet over har fått tittelen “Skapelsen av universet” og er et utkast til et glassmaleri i Vålerenga kirke.

Her er “Drueklasene fra det lovede landet”, også et utkast til glassmaleri i Vålerenga kirke.

Og denne tror jeg heter “Den tomme graven” eller noe sånt. Glemte å ta bildet av tittelen.

Jeg har jo “alltid” visst om glassmaleriene i Strindheim kirke som er Håkon Bleken verk, men at han også står bak utsmykningen i Vålerenga kirke og ikke minst Spjelkavik kirke, var nytt for meg. Nå står besøk i de to kirkene på lista mi over “things to do before I die” 🙂

Ei heller visste jeg at maleren Håkon Bleken har skrevet en god del. Han hadde et ønske om at tekster han har skrevet skulle offentliggjøres etter hans død, og ei stund etter utstillingsåpningen i dag var det presentasjon av den helt ferske boka “Håkon Bleken Signert” redigert av Sverre M. Nyrønning. Jeg kjøpte boka, og gleder meg til å lese, men fikk dessverre ikke mulighet til å overvære samtalen med Nyrønning, for…….

…….jeg skulle nemlig videre til Ilen kirke og foredrag og strikkecafé med min gode venninnne og “kollega” Sofia Karlsson