De små, hvite skyene hadde svirret rundt i lufta ei god stund nå. Erielle visste at skyene hadde noe å fortelle, men hun visste ikke hva. Skyene var annerledes enn de andre, mykere liksom, men samtidig var det umulig å fly gjennom dem. Jada, hun hadde prøvd flere ganger. Flydd over dem og under den om rundt dem. Men gjennom dem! Nei, det var umulig.

En gang hadde hun trodd at hun skulle klare det, en av skyene hadde så vidt åpnet seg, og hun prøvde å smette inn. Det kom en lyd der inne fra, som om skyen forsøkte å si noe…….betlem…….betlem…….betlem. Så rart et ord. Erielle hadde aldri hørt det før. Betlem? Erielle stoppet for å lytte, og da lukket skyen seg, og lyden ble borte.