©brittarnhild

Heldige meg har familie i Oslo, bror og svigerinne. De er ofte på farten og en leilighet midt i byen har slett ikke godt av å stå tom, så når de nå skulle være vekke noen dager begge to spurte jeg pent om jeg kunne få komme og vanne planter. Og det fikk jeg så klart. Terje kunne selvsagt vært med meg, men han har, som pensjonister flest, ei lang arbeidsliste over ting som må gjøres hjemme, og jeg hadde egentlig lyst til å dra alene. Jeg har nemlig tenkt å fylle dagene med å besøke cafeer, bokhandlere, biblioteker, gallerier og museer, og jeg er nok hakket mer interessert i det enn hva Terje er. Så dermed er vi der vi helst vil være begge to.

Jeg tok toget ned, sju timer med lydbok, strikking og lesing. Tok trikk 18 opp til den tomme leiligheten, satte fra meg koffert og ryggsekk og la ut på den første byvandringen.

Da var klokka allerede blitt litt over seks, så de fleste butikkene var stengt. Men jeg vandret gjennom campus til Oslo Met, som var mye større enn jeg ante. Spennende å titte inn gjennom vinduer…….

Jeg lærte om Bislettbekken, som har vært tørrlagt lenge, sånn omtrent siden midt på 1800-tallet. Ikke helt tørrlagt da, men lagt i rør. I forbindelse med byggingen av høyskoleområdet har den gjennoppstått med et kunstig vannfall. Ikke noe vann i den i dag, det er vel for tidlig på året…….

Og jeg lot meg imponere av at alle bygningene på Oslo Met har fått navn etter kjente kvinner!

Kaffebaren derimot har slett ikke fått navn etter en kvinne, men etter en romersk diakon, St. Laurensius. Han ble martyr og helgenkåret etter at han ble brent på ei rist og etter sigende skal ha sagt til sine bødler “Nå er den ene siden stekt. Vend på steken!”. I Norge er Laurensius fornorsket til Lars, og på grunn av denne med bålet har han rett og slett fått oppkalt kaffekjelen etter seg, kaffelars. Visste du det!

Jeg fortsatte nedover mot sentrum, fant Nordli i Universitetsgata åpen og fikk kjøpt dagens bok (ja, det hører med til husmorferien at jeg kan kjøpe ei bok pr dag). Det begynte å mørkne og jeg gikk opp til Slottsparken, forbi drivhusene. Å, hvor inderlig gjerne jeg skulle likt å besøke drivhusene, kanskje til og med jobbet der en dag eller flere…….

Forbi slottet mimret jeg litt om at både Terje og Torgeir har vært gardister og tjenestegjort både der, ved Akershus Festning og på Skaugum. Det året Torgeir var i Garden drog vi ned til Oslo 17.mai, fikk med oss toget og gardistene som danset utenfor Universitetet, og tatoo-oppvisningen i Gardeleiren. Stor stas. I dag tenkte jeg litt ekstra på kongefamilien da jeg gikk forbi.

Og så avsluttet jeg vandringen med en enkel pizza marguerita, et glass vann og den nye boka mi.

Gleder meg til i morgen.